Redigerer Tidlig moderne tid (avsnitt)

=== Øst-Europa: Desentralisering og skepsis ===
{{utdypende|Hansaforbundet}}
I [[Øst-Europa]] fulgte utviklingen et noe annet spor. For det første hadde man ikke innført [[primogenitur]], det vil si at titler tilfalt den eldste sønnen til en monark. Dette medførte at landområder ble jevnt fordelt mellom alle sønner. For hver generasjon ble da områdene stadig mindre, noe som til tider førte til [[borgerkrig]] mellom grådige sønner.<ref>Side 281–282, Greer, Lewis</ref> Kirken hadde ikke den samme samlende rollen i øst som den hadde i vest. Dette skyldtes delvis at «kirken» var både katolsk og ortodoks, og den ortodokse ble delt i forskjellige varianter. I tillegg hadde mange katolikker støttet angrepet på [[Konstantinopel]] under [[det fjerde korstog]], noe som falt mange ortodokse østeuropeere så tungt for hjertet at de så på katolikkene som forrædere mot den kristne sak. I [[Böhmen]] gjorde teologen [[Jan Hus]] opprør på begynnelsen av 1400-tallet. Han ble gitt løfte om sikkerhet på vei til et møte med den katolske kirken i 1415, men ble allikevel henrettet. Dette førte til at tsjekkerne gjennomførte et kraftig opprør som kirken aldri lyktes å slå ned. De måtte i stedet i 1434 akseptere tsjekkernes rett til å praktisere sin variant av katolisismen.<ref>Side 282–83; 356–357, Greer, Lewis</ref>

Tyske riddere hadde for lang tid siden invadert Baltikum, og andre tyskere fulgte etter. Områder som [[Tallinn|Reval]], [[Riga]] og [[Gdansk]] ble tysktalende, og de ble viktige handelsknutepunkt i [[Hansaforbundet]] med hovedkvarter i [[Lübeck]]. Også i nord, som i Skandinavia, ble det satt opp handelssentre i byer, herunder i [[Bergen]].<ref>Side 282, Greer, Lewis</ref>

[[Russland]] eksisterte ikke egentlig før 1500-tallet, men det oppsto en rekke fyrsteriker oppe i nord, der steppefolk som mongolene og kosakkene ikke lenger kunne ri og komme frem så godt. Folkene her ble styrt brutalt etter den sterkestes rett, noe som førte til at lojaliteten var så som så, særlig ettersom det var stor avstand mellom områdene. Fyrsteriker var derfor i realiteten ikke større enn det man selv kunne eie og kontrollere, selv om de formelt kunne være betydelig større.<ref>Side 80–81, Fuglestad</ref>