Redigerer Thunes mekaniske verksted (avsnitt)

== Lokomotivproduksjon ==
[[Fil:Kjelesmia_Thune.JPG|thumb|Kjelesmia på Thunes mekaniske verksted. Lokalene huser i dag bl.a. møbelbutikk og kontorer.{{Byline|Kjetil Ree}}]]
I løpet av det første tiåret av 1900-tallet klarte Thune sammen med [[Hamar Jernstøberi|Hamar Jernstøberi og Mekaniske Verksted]] å bli de viktigste leverandørene av lokomotiver til norske jernbaner. Mellom [[1901]] og [[1920]] leverte disse to produsentene rundt 250 lokomotiver til Statsbanene, blant annet damplokomotiver av typene [[NSB type 21|21]], [[NSB type 22|22]], [[NSB type 23|23]], [[NSB type 24|24]], [[NSB type 25|25]], [[NSB type 26|26]], [[NSB type 27|27]], [[NSB type 30|30]], [[NSB type 31|31]], [[NSB type 33|33]], [[NSB type 40|40]] og [[NSB type 45|Hovedbanens litra A (senere NSB type 45)]]. 

Damplokomotivproduksjonen kulminerte med de såkalte «Dovregubbene», [[NSB type 49]] som ble konstruert sammen med Hamar Jernstøberi. Thune og Hamar leverte fem slike lokomotiver mellom 1935 og 1941. Men med motgang som følge av [[andre verdenskrig]] ble produksjonen av type 49 stoppet. Fire lokomotiver under bygging hos Thune ble aldri fullført.

Thune bygget også den mekaniske delen til en rekke av NSBs elektriske lokomotivtyper: [[El 1]], [[El 2]], [[El 3]], [[El 4]], [[El 5]], [[El 8]], [[El 9]], [[El 11]], [[El 13]], [[El 14]], [[El 15]] og [[El 16]]. Diesellokomotivtypen [[Di 2]] til NSB ble også bygget av Thune i 48 eksemplarer.