Redigerer
Thorleif Paus
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Forretningsmann i Norge== Mens han fortsatt bodde i Wien ble han involvert i forretningsvirksomhet i Norge, både farens industriforetagender og egne forretninger. Han var en av [[Styre#Direksjon|direktørene]] i farens fabrikk A/S [[Den Norske Hesteskosømfabrik]] og i A/S [[Christiania Stålverk]] fra 1916, etter at faren hadde kjøpt stålverket sammen med verkseier [[Harald Jensen (1867–1933)|Harald Jensen]], direktør [[Harald Boe]] og fabrikkeier [[Halvor John Schou]] fra de tidligere eierne grosserer [[Hans Peter Fyhn Krag|H.P. Krag]], kammerherre [[Haaken Larpent Mathiesen|H. Mathiesen]], bankier [[Viktor Plahte|V. Plahte]] og godseier H. [[Wedel-Jarlsberg]]s arvinger.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1917-03-23 | tittel = Norges Handels og Sjøfartstidende | utgivelsessted = | kapittel= A/S Christiania Staalverk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19170323_28_70_1 | side = 4 }}</ref> Stålverket planla å gjøre Norge selvforsynt med stål med en årsproduksjon på 50 000 tonn og det ble gjennomført en kapitalutvidelse med 15 millioner (ca. 520 millioner i 2019 justert for konsumprisindeksen).<ref>{{ Kilde bok | dato = 1917-12-19 | tittel = Norges Handels og Sjøfartstidende | utgivelsessted = |kapittel= Aktieindbydelse | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19171219_28_308_1 | side = }}</ref> Midt i byggingen sluttet imidlertid første verdenskrig, og stålverket gikk konkurs i 1920. Fra 1916 var han også styremedlem i A/S Spritdenaturering.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1916 | tittel = Handelsregistre for Kongeriket Norge | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2016072581084_001 | side =632 }}</ref> I januar 1916 kjøpte konsul Paus og skipsreder Johs. Brun sammen dampskipet «Navigator» fra rederiet Holdt & Isachsen for 900 000 kroner, og solgte det deretter videre for 1 100 000 kroner.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1924-08-09 | tittel = Norges Handels og Sjøfartstidende | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19240809_35_184_1 | side = 5}}</ref> I 1916 var han og Brun også innbydere til å stifte Tønsberg Dampskibsrederi A/S, men trakk tilbake innbydelsen etter at det innkjøpte skipet «Cossack» forliste.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1916-08-25 | tittel = Norsk Kundgjørelsestidende | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19160825_34_324_1 | side = }}</ref> Han var direksjonsmedlem i rederiet A/S Havna frem til 1917.<ref>{{ Kilde bok | dato =1917-04-17| tittel = Morgenbladet | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19170417_99_189_1 | side =2 }}</ref> I 1915 ble han kritisert i danske medier for ulike forretninger, blant annet for provisjonen han hadde tatt i salget av 20 000 par støvler fra danske skofabrikker til den østerrikske regjeringen;<ref>{{ Kilde bok | dato = 1915-06-10 | tittel = Berlingske Tidende | utgivelsessted = | url = http://hdl.handle.net/109.3.1/uuid:3c4c4fe0-caa2-4fa1-8701-483e9fd05691 | side =4|kapittel= Vicekonsul Paus }}</ref><ref>{{ Kilde bok | dato = 1915-05-28 | tittel = Social-Demokraten | utgivelsessted = | url = http://hdl.handle.net/109.3.1/uuid:1903a58d-0698-4d50-b335-b3982183bc36 | side =3|kapittel= Konsul Paus's Krigsleverance }}</ref> saken ble bare nevnt kort i norske medier.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1915-05-29 | tittel = Trondhjems Folkeblad | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsfolkeblad_null_null_19150529_30_59_1 | side =3|kapittel=Dyrt skotøi }}</ref> Thorleif Paus var i 1916 en av nordmennene som eide [[automobil]], registrert på farens adresse ([[Pausvillaen]] på Bygdøy).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1916 | tittel = Fortegnelse over de i Norge indregistrerte motorvogner og motorcykler pr. 1. mai 1916 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017020326003 | side = 48 }}</ref> Paus forlot Østerrike-Ungarn i 1918 på grunn av de urolige forholdene i landet, og flyttet hjem til Kristiania. Der fortsatte han sine forretninger i firmaet Thorleif Paus A/S, som drev eksport av bl.a. sildemel, tran, [[guano]] og papir. Han bodde i 1920-årene i en villa i [[Bjørn Farmanns gate (Oslo)|Bjørn Farmanns gate]] 16 på [[Skillebekk]]. Den første tiden bodde han i tredje etasje mens den keiserlige russiske [[legasjon]]en holdt til i første etasje og den russiske sendemannen (ambassadøren), grev Pilar, bodde i andre etasje; legasjonen mistet den diplomatiske anerkjennelsen i Norge mens han bodde der våren 1920, som følge av [[Den russiske revolusjon|revolusjonen i hjemlandet]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1920 | tittel = Kristiania adressebog | utgivelsessted = Kristiania | forlag = A. Sabro | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019040181020_001?page=1219 | side = 1459 }}</ref> Senere flyttet Paus ned i andre etasje, den tidligere russiske residensen, mens tidligere russisk legasjonssekretær Alexis de Glasenapp flyttet inn i første etasje.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1923 | tittel = Kristiania adressebog | utgivelsessted = Kristiania | forlag = A. Sabro | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013181030_001?page=1181 | side = 1360 }}</ref> Den herskapelige murvillaen fra 1860-årene ble revet i 1950-årene til fordel for en moderne boligblokk. I 1928 var han i forhandlinger om kjøp av Røstvangen kraftstasjon fra [[Oppdal]] kommune.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1928-10-29 | tittel = Adresseavisen 1928.10.29 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19281029_162_256_1 | side =6 }}</ref> I 1932 ble han hovedaksjonær og styreformann i A/S Ellingsøya Fiskemelfabrikk og A/S Søndmøre Sildolje- og Guanofabrik, begge i [[Ålesund]]. Sistnevnte fabrikk ble nedlagt i 1946 da det ble bestemt å satse på Ellingsøya Fiskemelfabrikk. Han solgte aksjemajoriteten i selskapet i 1950.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Harbitz, Georg Prahl | utgivelsesår = 1993 | tittel = Fra havets sølv til kystens gull | forlag = Sildemelfabrikkenes landsforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120600102 | side =318 }}</ref> Thorleif Paus A/S ble oppløst i 1952, og Thorleif Paus trakk seg da tilbake fra forretningslivet. Han var medlem av herreklubben [[Norske Selskab (1818)|Norske Selskab]].<ref name="selskab">''[http://www.nb.no/nbsok/nb/cbe3799126d46363112f71ad0f25b638?index=1#33 Norske Selskab 1959–1960]'', Selskabet, 1960, s. 32</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Sider med brutte fillenker
Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
Kategori:Artikler som ikke er koblet til Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter