Redigerer Thomsons rosinbollemodell (avsnitt)

==Andre atommodeller==

En alternativ modell hadde blitt foreslått av den japanske fysiker H. Nagaoka i [[1904]]. Han tenkte seg elektronene i baner rundt en sentral kjerne holdt på plass av den positive ladningen der.<ref> H. Nagaoka,  ''Kinetics of a System of Particles illustrating the Line and the Band Spectrum and the Phenomena of Radioactivity'', Phil. Mag. '''7''', 445 - 455 (1904). </ref> Stabiliteten skulle skyldes samme mekanisme som gjør ringene rundt platen [[Saturn]] stabile, uten at denne var helt forstått. Men elektronene vil i denne modellen også sende elektromagnetisk stråling i sin gang rundt kjernen. Dermed vil de tape energi, falle inn mot kjernen og dermed gjøre atomet ustabilt. Dette var et større problem i denne modellen enn i Thomsons modell og bidro til at dette forslaget ikke fikk noen særlig betydning. Men samme bilde av atomet gjenoppsto ti år senere i [[Bohrs atommodell]].

I [[1909]] begynte [[Rutherford]] og hans medarbeidere systematisk å utforske atomets struktur ved å benytte spredning av [[alfapartikler]]. Dette [[gullfolieeksperimentet]] viste at Thomson modell var helt feil. Den positive ladningen i atomet var konsentrert i en mye mindre, men meget tung [[atomkjerne]] med elektronene i baner utenfor. Få år senere brukte [[Niels Bohr]] denne [[Rutherfords atommodell]] som utgangspunkt for en ny  og mer konkret [[Bohrs atommodell|modell]]  hvor atomets stabilitet ble forklart ved den første bruk av en ny [[kvantemekanikk]].