Redigerer Thomas Norberg Schulz (avsnitt)

== Arbeid og virke ==
=== Første bestyrer for Christiania Elektricitetsværk ===
I 1892 i en alder av 25 år ble Thomas Norberg Schulz ansatt som bestyrer av Christiania Elektricitetsværk, (fra 1930 Oslo Lysverker) bare et halvt år etter at kommunen hadde vedtatt etableringen. Den unge Norberg Schulz fikk som sin første oppgave å bygge dampkraftverket i Rosenkrantzgaten. Dette var hovedstadens første elektrisitetsverk. Stasjonen var et lite kraftverk som produserte likestrøm for noen få abonnenter, og som ble kalt for en blokkstasjon. Norberg Schulz fikk ansvaret for å skaffe de første kunder, i en tid da elektrisitet kun ble brukt til belysning og elektrisitet kostet fire ganger mer enn parafinlamper. Teknisk og økonomisk hadde han liten erfaring med elektrisitet, videre var bygging av ledningsnettet til abonnementene utfordrende.<ref name="NBLXIII" />
[[File:Dampastasjonen Oslo sentrum.jpg|thumb|Dampkraftstasjonen i Rosenkrantzgaten som Thomas Norberg Schulz bygget opp som ung ingeniør.]]
Elektrisitetsverket ble utvidet flere ganger, og i 1900 ble [[Hammeren kraftverk]] satt i drift (kraftverket er fortsatt i drift). I 1893 var antallet abonnementer 259 og i 1920 var bedriften en stor virksomhet med 62614 abonnementer.<ref name="NBLXIII" />

=== Elektrisitetsdirektør i NVE ===
Vassdragsvesenet skiftet formelt navn til  Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen i 1921, og Thomas Norberg Schulz ble elektrisitetsdirektør i Hovedstyret for den nyorganiserte etaten. Elektrisitetsdirektøren hadde som ansvar å lede Elektrisitetsdirektoratet, hvor etater som tidligere ikke lå under Vassdragsvesenet nå ble innlemmet, dette gjaldt Elektrisitetstilsynet og Elektrisitetskommisjonen. Videre hadde  Elektrisitetsdirektoratet ansvaret for driften av statens kraftanlegg, og forvaltnignsoppgaver som konsesjonssøknader om leie av kraft, elektriske anlegg og kraftledninger, samt lage forskrifter og ha tilsynet med elektriske anlegg. Direktoratet skulle også planlegge elektrisk kraftutbygging i landet. Store prosjekter som NVE hadde på denne tiden var byggingen av [[Nore I kraftverk|Nore kraftverk]] som utnyttet [[Numedalslågen]], bygging av kraftlinje fra Nore til Oslo, samt byggingen av [[Solbergfoss kraftverk]] sammen med [[Hafslund]].<ref name="SK">Lars Thune:''Statens kraft – Kraftutbygging og samfunnsutvikling''. Universitetsforlaget 2006, ISBN 82-15-01054-7</ref>

[[File:Nore I inne.jpg|thumb|[[Nore I kraftverk]] som var under bygging da Thomas Norberg Schulz ble ansatt i NVE er fortsatt i drift]]

Thomas Norberg Schulz var blant de sentrale ingeniører i landets kraftforsyning som argumenterte sterkt for sentralisering, store enheter og plan for kraftutbyggingen. På denne tiden var elektrisitetsverkene lokale initiativer der kommunene oftest stod bak bygging og drift. Dermed ble lokale vannfall utnyttet for lokalt behov, men uten samarbeid mellom anleggene. Et annet problem var at mange husholdninger i landet ikke hadde elektrisitet, noe som Norberg Schulz som elektrisitetsdirektør skulle tilgodese. I debatten rundt 1916-17  ble det brukt ord som «Norges kraftverker», «Elektrisk hovedvei» og «Stor-kraftledning». [[Samkjøring (kraftnettet)|samkjøring]] av kraftverkene ville gi store fordeler mente de som var for sentralisering. Norberg Schulz skrev artikkelen  «Elektricitetsforsyningens Centralisering» i [[Elektroteknisk tidskrift]] der han spår at kraftanlegg og kraftledninger sammenknyttes i et stort system er en naturlig utvikling og at dette uansett vil skje av seg selv. Da vil det være hensiktsmessig at dette skjer planmessig. Dette var et av tidens store spørsmål og Stortinget besluttet etableringen av [[Elektrisitetsforsyningskommisjonen av 1919|Elektrisitetsforsyningskommisjonen]] i 1919.<ref name="SK" />

Utover 1920- og 1930-tallet var det økonomiske nedgangstider, i ettertiden kjent som den [[den store depresjonen]], og aktiviteten i NVE ble redusert betraktelig. [[Statens spare- og forenklingskomite]] hadde i 1924 foreslått en nedskjæring fra 135 faste stillinger ved opprettelsen av NVE, til 113. Ved naturlig avgang var antallet ansatte ytterligere redusert til 108 i 1932. [[Jens Hundseids regjering]] foreslo en gjennomgang av NVEs organisasjon, og i 1933 besluttet Stortinget å avvikle direktoratene. Dette betydde at også at stillingen som  Elektrisitetsdirektør ble fjernet. Norberg Schulz gikk da av for aldersgrensen.<ref name="SK" />