Redigerer Thomas Cromwell, 1. jarl av Essex (avsnitt)

== Avlatshandler ==
[[Fil:Schembartbuch_UB_of_California_Coll._170_Ms_351_115.jpg|thumb|En [[avlat]]skremmer. Han har festet avlatsbrevene til klærne sine.]]
Innen [[1512]] var Cromwell blitt ansatt av Frescobaldiene og drev handel med [[tekstil]]er på Syngsson's Mart i [[Middelburg]] i [[Nederland]]. Dokumenter fra [[Vatikanets arkiver]] viser at han var agent for [[kardinal]] [[Reginald Bainbridge]], og håndterte engelske kirkerettssaker for [[Den romerske rota]].  

Da Bainbridge døde i [[1514]], vendte Cromwell hjem til England i august samme år. I hans tid i Firenze vokste italienernes handels[[transaksjon]]er med England enormt, i hemmelig samforståelse med [[Henrik VII av England|kong Henrik 7.]] Italienerne innførte [[fargestoff]]et [[alun]] fra [[Egypt]] og andre [[muslim]]ske land, og [[smugling|smuglet]] det til [[tekstil]]industrien i [[Nordeuropa]] via England - selv om [[pave]]n hadde forbudt denne trafikken med trusler om [[forbannelse]] - av hensyn til sitt eget [[monopol]] på salg fra alun[[gruve]]ne i [[Pavestatene]]. Italienerne dominerte dermed Londons forretningsverden fullstendig frem til [[reformasjonen]]. Cromwell snakket flytende italiensk (i tillegg til latin og fransk), mens få av hans landsmenn lærte seg språket. Bosatt i London falt det ham naturlig å omgås den store italienske [[koloni]]en. Det første hjemmet hans lå i [[Fenchurch Street]], der kjøpmennene fra [[Genova]] holdt til. Kardinal [[Reginald Pole]] påstod at Cromwell en tid var regnskapsfører for en kjøpmann i [[Venezia]]. Kanskje var det snakk om Donato Rullo, som var venn av både Cromwell og Pole.<ref>Diarmaid MacCullough: ''Thomas Cromwell'' (s. 24-32)</ref>

[[Jomfru Maria|Vår Frues]] [[laug]] i [[Boston (England)|Boston]] som senere bekostet det praktfulle [[spir]]et (''the Boston stump'') på St. Botolph-kirken,<ref>https://parish-of-boston.org.uk/church/st-botolphs/</ref> bygget velstanden sin på salg av [[avlat]]sbrev i hele England og [[Irland]]. Trolig var Boston-lauget Englands største aktør innenfor avlatssalg, og konkurransen fra ''Austin Friars'' (dvs. [[augustinerordenen|augustinerbrødrene]]) i London var særs lite velkommen. [[Ironi]]sk nok tilhørte [[Luther]] nettopp disse augustinerbrødrene, og hadde nyss tatt til orde mot avlatsbrev, akkurat da det brøt ut en heftig strid i England mellom hans egne ordensbrødre i England og Boston-lauget - om nettopp avlatssalg. Boston-lauget sendte sin representant til kardinal Wolsey for å få stanset augustinernes avlatsbrev, men saken måtte avgjøres i [[Roma]]. Boston-lauget engasjerte derfor Cromwell, siden han snakket italiensk. Han ses første gang i laugets regnskaper ved [[pinse]]tid i [[1518]] med et salær på over £ 4. Deretter foretok han en reise til Roma for dem, der han møtte pave [[Leo X|Leo 10.]], yngre bror av [[Piero di Lorenzo de' Medici]] som hadde falt i slaget ved Garigliano der også Cromwell hadde vært med. Under oppholdet i Roma skaffet han seg [[Erasmus]]' utgave av [[Det nye testamentet]] på [[gresk]] og [[latin]]. Han fortalte senere [[Thomas Cranmer]] at det å lese [[Bibelen]] på egen hånd hadde vakt hans tvil om avlatsbrev og hans eget engasjement i salget av dem. Tidlig på 1520-tallet var han like fullt fremdeles agent for dem da 4.000 avlatsbrev ble trykt opp av Boston-laugets [[trykkeri|trykker]] i London, Richard Pynson.<ref>Diarmaid MacCullough: ''Thomas Cromwell'' (s. 31-34)</ref>