Redigerer Theramenes (avsnitt)

==Kuppet i 411 f.Kr.==
[[Fil:Alcibiades.jpg|thumb|right|[[Alkibiades]] satte i gang det oligarkiske kuppet ved å love persisk støtte til Athen dersom demokratiet ble kastet.]]
Theramenes dukket først opp i historiske nedtegnelser i forbindelse med [[Athenske kuppet i 411 f.Kr.|det oligarkiske kuppet i 411 f.Kr.]] I etterkant av det athenske nederlaget i Sicilia, begynte opprør å bryte ut blant Athens' alliertstatater i Egeerhavet, og Nikiasfreden brøt sammen. Peloponneskrigen fortsatte for fullt innen 412 f.Kr. I denne konteksten begynte et antall athenske aristokrater, ledet av [[Peisander (athener)|Peisander]] og med Theramenes som en av de fremtredende i deres rekker, å konspirere for å kaste byens demokratiske regjering. Denne intrigen ble satt i gang av eksilanten og adelsmannen [[Alkibiades]], som på den tiden fungerte som assistent for den persiske satrapen Tissafernes. Han hevdet at han hadde stor innflytelse hos Tissafernes og lovet å returnere persisk støtte til Athen dersom demokratiet, som hadde [[ostrakisme|ostrakisert]] ham ble erstattet med et [[oligarki]].  I henhold til dette begynte et antall [[trierark]]er og andre ledere av den athenske hæren ved [[Samos]] å planlegge å styrte demokratiet. De sendte til slutt Peisander til Athen. Han lovet at Alkibiades hjemreise og en allianse med perserne ville følge dersom  athenerne ville erstatte deres demokrati med et oligarki. Peisander overtalte den athenske ''[[ekklesia (antikkens Hellas)|ekklesia]]'' til å sende ham som utsending til Alkibiades med fullmakt til å inngå avtaler slik det var nødvendig.

Men Alkibiades' innflytelse hos Tissafernes var ikke så stor som han hevdet, og han innså at han ikke ville kunne overtale satrapen til å alliere seg med athenerne. For å skjule dette faktum krevde han stadig større innrømmelser fra dem til de til slutt nektet å gå med på disse. Peisander og hans medsammensvorne var skuffet over Alkibiades, men var fremdeles bestemte på å styrte demokratiet og returnerte til Samos hvor konspiratørene arbeidet for å sikre seg kontroll over hæren. Samtidig oppmuntret de en gruppe innfødte samoiske oligarker til å begynne å planlegge å styrte deres egen bys demokrati. Imens lyktes en avdeling unge oligarkiske revolusjonære i Athen å få den faktiske kontrollen over styresmakten gjennom attentat og trusler.

Etter at lederne for konspirasjonen var ferdige med forberedelsene ved Samos, satte de seil for Athen. Blant dem var Thermenes. Thukydid henviser til ham som «en av lederne for gruppen som gjorde slutt på demokratiet, en dyktig taler og en mann med idéer.» Konspiratørene kalte sammen forsamlingen og foreslo en rekke tiltak hvor demokratiet formelt ble erstattet med et styre på 400 utvalgte menn som skulle velge og kalle sammen en større forsamling på 5000 menn etter som tiden gikk. Kort tid etterpå gikk konspiratørene bevæpnet til rådskammeret hvor de beordret at det demokratiske rådet skulle spre seg etter at de fikk sin lønn. Forsamlingen gjorde som de var beordret, og fra dette tidspunktet av var styret helt under de oligarkiske konspiratørenes kontroll. De forandret raskt lovene slik at de reflekterte den nye styreformen som de hadde innført.
[[Fil:Hoplite1.gif|thumb|left|100 px|En gresk [[hoplitt]]. I 411 f.Kr. talte Theramenes for et styre hvor alle menn med hoplittstatus eller høyere hadde stemmerett.]]
På dette tidspunktet begynte flere konflikter å utvikle seg som truet fremtiden for den nye styresmakten i Athen. For det første ble det planlagte kuppet ved Samos forhindret av samoiske demokrater og en gruppe athenere som de stolte på. Da hæren ved Samos hørte nyhetene om kuppet i Athen som ankom sammen med overdrevne rapporter om overgrep fra den nye styresmakten, erklærte de sin lojalitet til demokratiet og fiendskap til det nye styret. Imens utviklet det seg en splittelse i Athen mellom radikale og moderate oligarker. Her dukket Theramenes opp sammen med [[Aristokrates (oligark)|Aristokrates]], sønn av Skelias, som leder for den moderate fraksjonen. Den ekstreme fraksjonen, ledet av [[Frynikos (oligark)|Frynikos]], bestod av fremtredende ledere for kuppet som Peisander og [[Antifon]]. Den var dominerende blant de 400 og motsatte seg å utvide antall stemmeberettigede i oligarkiet. De var også villige til å søke fred med Sparta nesten uten betingelser.<ref>Hornblower, ''The Greek World'', 147</ref> De moderate, på den andre siden, var riktignok villige til å søke fred med Sparta på betingelser som ville opprettholde Athens makt, men var ikke villige til å ofre imperiet og flåten og ønsket å utvide stemmeretten i oligarkiet til 5000, menn som var [[hoplitt]]er eller hadde høyere status.

Kort tid etter maktovertakelsen hadde ekstremistlederne i revolusjonen begynt å bygge befestninger på Eteiona, et dominerende punkt i inngangen til havnen i [[Pireus]]. Dette festningsverket skulle beskytte havnen mot angrep fra flåten ved Samos. De sluttet disse nye befestningene til eksisterende murer for å danne en festning som kunne forsvaret både mpt land og sjø, ettersom de interne stridighetene økte i styrke. Festningen inneholdt et stort lager som ekstremistene flyttet mesteparten av byens korlagre inn i. Theramenes protesterte på det sterkeste mot byggingen av denne festningen. Han argumenterte med at formålet med den ikke var å holde demokratene ute, men å overlevere den til spartanerne. Theramenes og hans parti var til å begynne med forsiktig siden fiender av regimet hadde blitt henrettet tidligere, men de ble modigere og styrket gjennom flere hendelser. Først beveget en [[det peloponnesiske forbund|peloponnesisk]] flåte seg sakte opp langs kysten av Peloponnes. Det var visstnok sendt for å assistere antiathenske styrker på [[Évvia]], men Theramenes anklaget den for å planlegge å ta befestningene på Eteiona i samarbeid med ekstremistene. En athensk militsmann som tilsynelatende handlet på ordre fra konspiratører høyere i rekkene til styresmakten, myrdet så Frynikos, lederen for ekstremistfraksjonen. Han unnslapp, men hans medsammensvorne, en [[argos|argiver]] ble tatt til fange. Fangen nektet under [[tortur]] å oppgi navnet på sin oppdragsgiver. Ekstremistene var ute av stand til å handle effektivt i denne saken, og siden den peloponnesiske flåten gikk til angrep på [[Aigina]] som var et logisk stoppested på vei til Pireus, bestemte Theramenes og hans parti seg for å handle.

Aristokrates var i kommando for et regiment hoplitter i Pireus, og han arresterte ekstremistgeneralen Alexikles. Ekstremistlederne for de 400 var rasende og krevde handling. De gjorde et antall trusler mot Theramenes og hans parti. Til deres overraskelse meldte Theramenes seg frivillig til å lede en styrke for å redde Alexikles. Lederne for ekstremistene gikk med på dette, og Theramenes satte kursen for Pireus og hadde kommandoen sammen med en annen moderat og en ekstremist, Aristarkos. Da Theramenes og hans styrke ankom Pireus, oppfordret Aristarkos i raseri mennene til å angripe hoplittene som hadde tatt Alexikles. Theramenes lot også som han var rasende, men da han ble spurt av hoplittene om han syntes befestningene på Eteiona var en god idé, svarte han at dersom de ønsket å rive den ned, mente han at det var bra. De ropte ut at alle ønsket at 5000 skulle styre i stedet for de 400 og satte i gang arbeidet. [[Donald Kagan]] har foreslått at dette utropet antagelig ble satt i gang av Theramenes' parti som ønsket at de 5000 skulle styre, hoplittene som rev ned festningsverkene kunne like godt ha foretrukket å vende tilbake til demokrati. Flere dager senere ankom den peloponnesiske flåten Pireus, men da de oppdaget at befestningene var ødelagt og havnen godt bevoktet, seilte de til Évvia. Flere dager etter dette igjen, ble de 400 formelt avsatt og erstattet av styret til de 5000. De mest ekstreme oligarkene flyktet fra byen.