Redigerer Theodosius den store (avsnitt)

===Keiser===
Senatet kalte Theodosius til hjelp, og han ble utnevnt i [[379]] til keiser sammen med de mindreårige [[Gratian]] og [[Valentinian II]], hvis søster han giftet seg med. Reelt ble han overkeiser, men først få måneder før sin død oppnådde han det offisielle eneherredømme.

Hans regjering falt sammen med folkevandringenes første fase og ble preget av fornyelse innad og begynnende sammenbrudd utad. Ved tronbestigelsen ble han kristen, og som lovgiver bygde han opp den nye kristne romerske stat, mens han ustanselig måtte kjempe mot germanske innfall og andre som gjorde krav på tronen. 
På Balkan lyktes han med stort besvær å drive goterne tilbake til deres enemerker. Men han måtte flere ganger kjempe mot nye innfall, og ansatte i vidt omfang germanske [[general]]er - viktigst var [[Vandaler|vandalen]] [[Stilicho]] - til å bekjempe deres stammefrender. 

Efter medkeiseren Gratians død i [[383]] måtte Theodosius dele makten med tronkreveren [[Magnus Maximus]], som han til slutt beseiret og lot halshugge i [[388]]. I de siste år kjempet han mot motkeiser Eugenius, som var oppstilt av den germanske general Arbogast<ref>https://www.britannica.com/biography/Arbogast</ref> efter Valentinians død; ham nedkæmpede han i [[394]], kort før sin død.
[[Fil:Anthonis van Dyck 005.jpg|mini|left|200px|[[Anthonis van Dyck]]: [[Ambrosius av Milano|St. Ambrosius]] og keiser Theodosius]]
[[Fil:Theodosius I's empire.png|thumb|left|200px|Delingen av Romerriket ved Theodosius' død]]
Theodosius er kjent som den keiseren som gjorde [[kristendom]]men til Romerrikets statsreligion. I [[380]] ble søndagen obligatorisk helligdag, og i [[392]] ble den kristne lære stats- og enereligion. Samtidig innførte Theodosius dødsstraff for all hedensk religionsutøvelse.<ref>[[Edward Gibbon]]: ''The Decline and Fall of the Roman Empire'' (1776–1788).</ref> 

I [[394]] ble [[de olympiske leker]] forbudt som hedenske fester. Han var flere ganger i strid med sine medregenter av religiøse årsaker og måtte ved en leilighet ydmyke seg overfor kirkefaderen [[Ambrosius]], som fikk ham til å gjøre bot etter en massakre – et tidlig eksempel på geistlighetens autoritet i forbindelse med en keiser.

Med sin annen kone Galla, datter av [[Valentinian I]] og Justina, fikk Theodosius datteren [[Galla Placidia|Aelia Galla Placidia]]. Hun var det eneste av hans barn som levde opp til voksen alder.

Ved hans død ble riket delt mellom hans to mindreårige sønner, [[Arcadius]] og [[Honorius]], som han hadde fått med sin første kone, [[Aelia Flavia Flaccilla]]. Sønnene fikk henholdsvis øst- og vestdelen – begynnelsen til [[det østromerske rike|det bysantinske]] og [[det vestromerske rike]]. Hans slekt kom til å ha makten i de to romerske rikene i omkring femti år, til henholdsvis år 450 og 455.