Redigerer Theben (Hellas) (avsnitt)

=== Tidlig historie ===
[[Fil:362BCThebanHegemony.png|thumb|350px|Kart over Hellas da Theben var på høyden av sin makt i 362 f.Kr., og viser maktblokkene til Theben (gul), Sparta (brunt) og Athen (grønt). Blått er andre greske samfunn]]
[[Fil:Bell idol Louvre CA 573 √.jpg|thumb|upright|left|Votovfigur i keramisk bjelleform fra Theben, 600-tallet f.Kr., sen geometrisk tid.]]
Grekerne tilskrev grunnleggelsen av Theben til den mytiske [[Kadmos]], en [[Fønikia|fønikisk]] fyrste fra [[Tyr]] (i dagens [[Libanon]]) og bror av [[Europa (mytologi)|Europa]]. Kadmos var kjent for å ha lært grekerne [[alfabetet]] og for å bygge akropolis i Theben, som ble kalt [[Kadmeia]] i hans ære, og som ble et intellektuelt, åndelig og kulturelt senter. [[Arkeologi]]ske utgravninger i og rundt Theben har avdekket gravkister datert til [[Mykene|mykensk]] tid som inneholdt våpen, [[elfenbein]] og steintavler på inskripsjoner med [[Linear B]]. Dets navn på de lokale tavlene, og i tavler funnet i Mykene, ble transkribert ''TE-QA-I'' (TH Ft 140.1), forstått til å bli lest som *{{unicode|Tʰēgʷai}} ([[gammelgresk]] {{unicode|Θῆβαι}}, ''Thēbai''),<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0058%3Aentry%3D*qh%2Fbasde Θῆβαι] </ref> og ''TE-QA-DE'' (MY X 508; TH Wu 65.a) for *{{unicode|Tʰēgʷasde}} ([[gammelgresk]] {{unicode|Θήβασδε}}, ''Thēbasde'').<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0058%3Aentry%3D*qh%2Fbasde Θήβασδε]</ref>

Det synes trygt å slutte at *{{unicode|Tʰēgʷai}} var et av de første greske samfunn som ble trykket sammen bak en befestet by, og at den eide sin betydning i forhistoriske dager — som senere — til sin militære styrke. Forskeren Sigrid Deger-Jalkotzy har hevdet at statuebasen fra Kom el-Hetan i det egyptiske kongedømmet (LHIIIA:1) til farao [[Amenhotep III]], omtaler et navn tilsvarende til Theben, stavet i kvasi-stavelser med hieroglyfer som ''d-q-e-i-s'', og betraktes å være en av fire ''tj-n3-jj'' (Danaan?) kongedømmer verd å nevne (ved siden av Knossos og Mykene). *{{unicode|Tʰēgʷai}} tapte kontakt med Egypt, men fikk den med «Milatos» ([[hettittisk]]e ''Milawata'') og «Kypros» (hettittiske ''Alasiya'').<ref> Bachhuber, Christoph: [http://anthropology.tamu.edu/papers/Bachhuber-MA2003.pdf s. Aspects of Late Helladic Sea Trade] {{Wayback|url=http://anthropology.tamu.edu/papers/Bachhuber-MA2003.pdf |date=20130124025255 }} (PDF), doktoravhandling, Texas A&M University, s. 70. Sitat: Lastly, a remarkable inscription on a statue base of Amenhotep III in Kom el-Hetan, Egypt, coupled with several objects identified in the Aegean bearing the cartouche of Amenhotep III and his wife Queen Tiyi, have led Cline to an interesting hypothesis describing Egypto-Mycenaean relations. The statue base of Amenhotep III is inscribed with 14 place names, listing important centers in the Mycenaean Aegean (ie Knossos, Boetian Thebes, Mycenae, Troy).</ref> På slutten av LHIIIB, i henhold til Palaima, <ref>[http://www.utexas.edu/research/pasp/publications/pdf/feasting.pdf «Sacrificial Feasting in the Linear B Documents»] (PDF) i: ''Hesperia'' '''73''' (2004), s. 217–246 </ref>, var *{{unicode|Tʰēgʷai}} istand til å trekke ressurser fra elven Lamos i nærheten av fjellet [[Helikon]], og fra Karystos og Amarynthos på gresk side av [[Evvia|Euboia]].

Det er vanskelig å trekke ut noen som helst historiske fakta ut av mengden av myter. De forskjellige gruppene kan ikke være fullt ut koordinert, og i tillegg er Theben utelatt i de [[homer]]iske diktene. På den andre siden kan ikke disse mytene fullstendig forkastes, som ble vist av utgravninger i [[1909]] av Kadmeia. Det ble funnet en samling av [[mesopotamia|mesopotamiske]] sylinder-segler, inkludert et som refererte til en [[kassitter|kassittisk]] konge som hersket mellom 1381 og 1354 f.Kr. 

Som et befestet samfunn, tiltrakk Theben seg oppmerksomhet fra angripende [[dorere]], i henhold til tidlig historiefortellinger, og det faktum av dorernes erobring av Theben er antagelig gjenfortalt i fortellingene om påfølgende legendariske angrep på byen.

Thebens sentrale posisjon og militære sikkerhet av byen ga den en framgang og ledende posisjon på [[Evvia|Euboia]], og fra de tidlige dager sikret Theben seg et overherredømme blant deres stammefrender i nabobyene. Denne sentraliserte politikken er like mye grunnleggende fakta av Thebens historie som den motstand som de mindre byene ga for å motstå underleggelse og overherredømme. Det finnes ingen detaljer i Thebens tidligste historie som er bevart, unntatt at den ble styrt av en landeiende adel og som trygget sitt herredømme med strenge lover om eiendom og eierutbytte.