Redigerer The Washington Post (avsnitt)

===1933-1996===
The Washington Post ble kjøpt i en konkursauksjon i 1933 av et av medlem av [[Federal Reserve]]s styre, [[Eugene Meyer]]. Han gjenopprettet avisens finansielle helse og dens rykte. I 1946 ble Meyer etterfulgt som utgiver av svigersønnen [[Philip Graham]].

I 1954 konsoliderte ''The Post'' sin posisjon ved å kjøpe opp og fusjonere med sin siste morgenavisrival, ''[[Washington Times-Herald]]''. (Den fusjonerte avisen hadde offisielt navnet '''''The Washington Post and Times-Herald''''' frem til 1973, selv om ''Times-Herald''-delen av navnetittelen ble mindre og mindre fremtredende etter 1950-årene.) Fusjonen førte til at ''The Post'' hadde to gjenværende konkurrenter, aftenavisene ''[[Washington Star]]'' (''Evening Star'') og ''[[The Washington Daily News]]''. Disse to avisene fusjonerte i 1972 og opphørte i 1981. ''[[The Washington Times]]'', etablert i 1982, har vært en lokal rival, med et opplag på omtrent en syvendedel av opplaget til ''The Post''.<ref>{{cite web
| url=http://www.washtimes.com/business/20050518-120247-7729r.htm 
| title=Times circulation climbs to buck trend 
| work=The Washington Times 
| date= 2005-05-18
|accessdate=2009-04-04
|}}</ref>
[[File:Land on the Moon 7 21 1969-repair.jpg|thumb|Mandag 21. juli 1969 utgaven, med overskriften [[Apollo 11|«'The Eagle Has Landed']]&nbsp;— Two Men Walk on the Moon.»]]
Etter Grahams død i 1963 ble kontrollen av The Washington Post Company overført til [[Katharine Graham]], hans kone og Meyers datter. Ingen kvinne hadde tidligere drevet en nasjonalt fremtredende avis i [[USA|Amerikas forente stater]]. I en selvbiografi beskriver hun sin egen uro og mangel på selvtillit som kvinne. Hun ga ikke sin datter oppgaver i avisen, slik som hun gjorde for sin sønn. Hun var avisens utgiver fra 1969 til 1979 og ledet The Washington Post Company frem til tidlig på 1990-tallet som styreleder og CEO. Etter 1993 beholdt hun tittelen som leder av formannskapet frem til sin død i 2001.

I Katharine Grahams periode i ''The Post'' har avisen økt i nasjonal anseelse gjennom grundig undersøkende journalistikk. Det er verd å merke seg at avisen dekket saker som [[The Pentagon Papers]] og [[Watergate-skandalen]] minst like godt som ''The New York Times''. Sjefredaktøren [[Ben Bradlee]] brukte avisens omdømme og ressurser til å støtte journalistene [[Bob Woodward]] og [[Carl Bernstein]], da disse i en lang serie med artikler i avisen avslørte historien bak 1972-innbruddet i kontorene til [[Democratic National Committee]] i [[Watergate komplekset|Watergate-hotellkomplekset]] i Washington. Den utholdende dekningen av saken ble et viktig bidrag i prosessen som førte til at president [[Richard Nixon]] gikk av og førte til at ''The Post'' ble tildelt [[Pulitzerprisen]] i 1973.

I 1972 ble «Book World»-seksjonen introdusert med den Pulitzerprisvinnende kritikeren [[William McPherson]] som den første redaktør.<ref>{{cite news 
| url=http://www.washingtonpost.com/wp-srv/style/longterm/books/25thann/aranaward.htm 
| title=Views From Publisher's Row 
| first=Marie 
| last=Arana-Ward (then-deputy editor of "Book World") 
| authorlink=Marie Arana 
| date= 1997-06-01
| work=The Washington Post
|}}</ref> Blant de fremtredende skribentene var Pulitzerprisvinnende kritikere som [[Jonathan Yardley]] og [[Michael Dirda]], hvorav Dirda skapte seg en karriere som kritiker i ''The Post''. «Book World» sitt liv som en egen avis i avisen tok slutt i 2009, etter 37 år. Den siste utgave kom søndag 15. februar 2009.<ref name=lastbook>[http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2009/02/12/AR2009021203265.html Letter from the editor], ''The Washington Post'', Sunday, February 15, 2009; Page BW02</ref> Kritikker av bøker blir dog fortsatt trykket, men nå i «Outlook»-seksjonen på søndager og i «Style»-seksjonen resten av uken, i tillegg til online i nettavisen.<ref name=lastbook/>

I 1980 publiserte  ''The Post'' den dramatiske historien «Jimmy's World»,<ref>{{cite web
 |url         = http://www.uncp.edu/home/canada/work/markport/lit/litjour/spg2002/cooke.htm
 |title       = Jimmy's World
 |author      = Janet Cooke
 |authorlink  = Janet Cooke
 |publisher   = Uncp.edu
 |date        = 1980-09-28
 |accessdate  = 2009-04-04
 |8           = 
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20081227105447/http://www.uncp.edu/home/canada/work/markport/lit/litjour/spg2002/cooke.htm
 |archivedate = 2008-12-27
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2009-04-04
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20081227105447/http://www.uncp.edu/home/canada/work/markport/lit/litjour/spg2002/cooke.htm
 |arkivdato   = 2008-12-27
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://www.uncp.edu/home/canada/work/markport/lit/litjour/spg2002/cooke.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-10-06 |arkiv-dato=2008-12-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081227105447/http://www.uncp.edu/home/canada/work/markport/lit/litjour/spg2002/cooke.htm |url-status=unfit }}</ref> som beskrev livet til en 18 år gammel [[heroin]]misbruker i Washington. Journalisten [[Janet Cooke]] vant både berømmelse og en [[Pulitzerpris]] for artikkelen. Senere undersøkelser viste imidlertid at historien var oppspinn, og Pulitzerprisen ble returnert.

[[Donald E. Graham|Donald Graham]], Katharines sønn, etterfulgte henne som utgiver i 1979. Tidlig på 1990-tallet ble han både CEO og styreleder. Han ble etterfulgt i 2000 som utgiver og CEO av [[Boisfeuillet Jones, Jr.]], med Graham fortsatt som styreleder.