Redigerer The Hollies (avsnitt)

==Back-Nash==
I 1983 kom Graham Nash sammen med Hollies i en kort periode, de ga ut albumet ''What Goes Around'', og ga en del konserter i USA. Fra albumet kom singelen «Stop In The Name Of Love», en tidligere slager med [[The Supremes]], og den klatret inn på USAs topp 30. For øvrig turnerte Hollies med vokalist og gitarist Alan Coates (tidligere [[Bucks Fizz]] og Broken English) som erstattet Terry Sylvester i 1981. Gruppen som på 1960-tallet var gitarbasert, brukte etter hvert i økende grad tangentinstrumenter. Bassisten Calvert var også en habil piano- og orgelspiller. På 1980-tallet hadde de en rekke til dels meget kjente orgelspillere både på plater og konserter, som Pete Wingfield, Peter Arnesen, Paul Bliss og Denis Haines. Dagens versjon av the Hollies benytter Ian Parker, som også spiller tangentinstrumenter for [[Clannad]] og [[Enya]]s søster Maire Brennan.

Bassist og vokalist fra glamrock-gruppen Mud, Ray Stiles, har vært med i the Hollies fra 1987. Han hadde en sentral rolle ved 1996-produksjonen av Buddy Holly-melodien «Peggy Sue Got Married». Graham Nash ble gitt et demo-opptak med Buddy Holly av hans enke, Ray Stiles fjernet backingen, justerte hastigheten uten å endre tonehøyden, og Graham Nash, Allan Clarke, Tony Hicks, Bobby Elliott, Ray Stiles og Ian Parker spilte inn nye harmonier og instrumental-backing i Abbey Road studio. Innspillingen ble utgitt på hyllingsalbumet ''Not Fade Away'' der Buddy Hollys backinggruppe [[the Crickets]] deltok på to andre melodier, dessuten som bonusspor på nyutgivelsen av albumet ''Buddy Holly'', da dette kom som remastret CD i 2007.

The Hollies hadde flere topp 10-plasseringer i [[Storbritannia]] i gullårene 1964-66 enn The Beatles (10 mot 9), og de to gruppene hadde begge 23 topp-30-hits i perioden 1963-76. Det kan selvsagt innvendes at the Beatles ble oppløst og derfor hadde lite å bidra med på 1970-tallet. Teller man topp-20-hits i perioden 1964-70 hadde the Hollies 19, mot the Beatles' 18. En oversikt over de største artistene sett fra listeplasseringer i Storbritannia i 1960-årene gir The Beatles 3.-plass, [[The Shadows]] 4.-plass, The Hollies 7.-plass og [[The Rolling Stones]] 8.-plass. Øvrige artister på topp ti var soloartister.<ref>* {{Cite book |last=Kelly |first=Mike |year=2002  |title= 50 years of hits. An international A to Z of hitmakers 1952-2002.|publisher= Southgate Publishers |isbn= 1-85741-140-4|page=190}}</ref>

15. mars 2010 ble the Hollies inkludert i den prestisjefylte [[Rock and Roll Hall of Fame]]. Selve muséet ligger i Cleveland, men seremonien skjedde i Waldorf Astoria, New York. Det var de tidligere medlemmene Graham Nash (i 1997 også hedret som medlem i Crosby, Stills & Nash), Allan Clarke, Terry Sylvester, Eric Haydock og Bernie Calvert som mottok hedersbevisningen, etter en introduksjonstale av [[Steven Van Zandt]] - også kalt «Little Steven». Tony Hicks og Bobby Elliott deltok ikke ved seremonien, da dagens Hollies gav en konsert i det historiske teateret London Palladium kvelden før. Allan Clarke og Graham Nash spilte tre låter etter å ha holdt sine takketaler, «Bus Stop», «Carrie Anne» og «Long Cool Woman In A Black Dress». På sistnevnte låt, som var en kjempehit i USA, spilte «Little Steven» (fra «[[Bruce Springsteen]]»s «E Street Band») sologitar, og Terry Sylvester sang ett vers. Allan Clarke sang «Bus stop» sammen med Graham Nash i Royal Albert Hall, London, under Crosby-Nash sin europaturné høsten 2011.

Gruppen er nok i dag mest kjent for melodiene «He Ain't Heavy, He's My Brother» og «The Air That I Breathe», som begge var internasjonale millionselgere. Den mest omfattende dokumentasjonen på plate er 40-årsjubileumsboksen ''The Long Road Home'', som med 6 CD-er dekker 1963-2003. Denne boksen er imidlertid kritisert av flere fordi den ikke inneholder originalinnspillingene til alle de store slagerne. Disse er bedre dekket på dobbelt-CD-en «Greatest Hits» fra 2003, som også har med den eneste innspillingen de gjorde med Carl Wayne (tidligere sanger i [[The Move]]). I 2011 ble det utgitt en lavpriset 6-CD-boks som inneholder alle The Hollies' innspillinger med Graham Nash i kronologisk rekkefølge. Nyheter på denne var noen franskspråklige versjoner og store deler av et konsertopptak fra 1968 i Lewisham, der blant annet Butterfly fremføres med orkesterbacking.

Det er utgitt to godt illustrerte diskografier med The Hollies. Dietz gjengir fargebilder av singler, EP-er og LP-er fra mange land.<ref>* {{Cite book |last=Dietz |first=Heinz |year=2003  |title= Just one look Hollies Collector's dream.|publisher= Egen utgivelse|isbn= |page=1-72}}</ref> Schwanbeck og Krause har flest svart-hvitt-gjengivelser, men dekker også solo-prosjekter og har en innledende historikk <ref>* {{Cite book |last= Schwanbeck |first= M |last2= Krause |first2= P|year=2001  |title= Write on - Die illustrierte Diskographie der Hollies. |publisher= Star Cluster, Balve (tysk)|isbn= 3-925005-61-7 |page= 7-28 }}</ref>. En fullstendig liste over konsertene i perioden med Graham Nash finnes i trebindsverket «Crosby, Stills, Nash (And Sometimes Young)».<ref>* {{Cite book |last= Verbeke |first= H |last2= Lucarelli |first2= F |last3= Frollano |first3= S |last4= van Diggelen |first4= L |year=2002  |title= Crosby Stills Nash and sometimes Young. Vol 3. |publisher= Gopher Publishers, Nederland |isbn= 90-5179-064-3|page= 253-263 }}</ref>  I juli 2015 utkom den første dokumentarboken om The Hollies, på 50-årsdagen for deres første listetopper i Storbritannia, I'm alive. Den heter "The road is long... The Hollies story", er skrevet av populærmusikkdokumentaristen Brian Southall. Han har også skrevet bøker om The Beatles, The Bee Gees, Bob Dylan, Pink Floyd og flere. Han har også skrevet den offisielle historien om platestudioet Abbey Road (1982). Boken er i stor grad basert på artikler i musikkpressen, supplert med skriftlig spørsmålsrunde med Graham Nash og intervju med Eric Haydock.<ref>*{{Cite book|last=Southall |first=Brian |year=2015  |title=The road is long... THE HOLLIES STORY |publisher= Red Planet Publishing Ltd|isbn= 9781905959761}}</ref>