Redigerer The Drifters (avsnitt)

== Det nye Drifters ==

[[Fil:The Drifters 1961.jpg|miniatyr|The Drifters i 1961]]
Treadwell hadde altså rettighetene til ''Drifters''-navnet. Da han våren 1958 gav samtlige medlemmer i gruppa sparken, var det problem at den hadde nærmere et år med kontraktfesta avtaler foran seg. Løsninga lå i gruppa ''The Crowns'' (tidligere ''The Five Crowns''), som fikk tilbud om å overta som ''The Drifters''. Frontfigur her var tenoren Benjamin Earl Nelson, seinere bedre kjent som [[Ben E. King]]. Øvrige sangere var [[Charlie Thomas]], Doc Green og Elsbeary Hobbs. Den siste av de fem «kronene», James «Poppa» Clark, fikk ikke være med på grunn av alkoholproblemer.<ref name="Goldberg_3" /> 

Gruppa, som altså ikke hadde noen forbindelse med originalen, var på turne i nesten et år før første plateinnspilling. Men så tok det løs, og de fikk ei rekke slagere.<ref name="Goldberg_3" /> «There Goes My Baby» er blitt sagt å være den første kommersielle rock-and-roll-innspillinga med backing av et [[strykeinstrumenter|strykeorkester]].<ref>Oppslag om The Drifters i Jan Sneum: ''Politikens rock-leksikon – Udenlandsk rock gennem 40 år'', Politikens Forlag 1992, side 162 f. [http://www.uncamarvy.com/DriftersLate/drifterslate.html Marv Goldberg] modifiserer dette utsagnet noe; både [[The Orioles]] og [[The Platters]] hadde brukt strykere før, men det var Drifters som starta en trend.</ref> (Sangen er nummer 196 i bladet ''[[Rolling Stone]]s'' liste over tidenes 500 beste sanger.)<ref>[http://www.rollingstone.com/music/lists/the-500-greatest-songs-of-all-time-20110407/the-drifters-there-goes-my-baby-20110526 «500 Greatest Songs of All Time»], i ''Rolling Stone'' 26. mai 2011; besøkt 10. mars 2016. Også sangene «Save The Last Dance For Me» (nr. 184) og «Under The Boardwalk» (nr. 489) finnes på denne lista. På bladets [http://www.rollingstone.com/music/lists/100-greatest-artists-of-all-time-19691231/the-drifters-20110420 liste fra samme år over de 100 største artistene] {{Wayback|url=http://www.rollingstone.com/music/lists/100-greatest-artists-of-all-time-19691231/the-drifters-20110420 |date=20171121161443 }} er The Drifters nummer 81.</ref> Seinere kom «Dance With Me» og «This Magic Moment». «Save the Last Dance for Me» fikk topplassering på listene i USA og blei nummer 2 i Storbritannia. En siste hit i denne runden var «I Count The Tears».<ref name="awards" /> 

Igjen kom en periode med raske mannskapsskifter. Lover Patterson (som hadde vært manager for The Crowns) røyk uklar med George Treadwell. Patterson hadde fortsatt kontrakt med King, som blei nekta å turnere med Drifters. King var med på en del plateinnspillinger, mens [[Johnny Lee Williams]] var med på turneene. Da King fikk avslag på en forespørsel til Treadwell om en større andel av [[royalty]]-innbetalingene, forlot han i 1960 Drifters til fordel for en suksessrik solokarriere. Williams takka også for seg, og som ny sanger kom [[Rudy Lewis]] inn. Han sang blant annet på «Some Kind Of Wonderful», «Please Stay» og «On Broadway».<ref name="Goldberg_3" /><ref name="awards" />

Da Hobbs blei innkalt i militæret, blei han etter hvert erstatta av Tommy Evans, som hadde vært med i Drifters første periode. Green slutta i 1962, og inn kom Eugene Pearson. Evans forlot gruppa igjen i 1963, og han blei da erstatta av Johnny Terry, som opprinnelig hadde sunget med [[James Brown]] i ''The Famous Flames''. Johnny Moore kom tilbake etter endt militærtjeneste og et mindre vellykka forsøk på solokarriere.<ref name="Goldberg_3" /> 

21. mai dette året skulle Drifters spille inn «Under the Boardwalk». Rudy Lewis døde natta før, og [[Johnny Moore]] overtok da som førstesanger. Sangen blei gruppas siste store hit. De påfølgende åra var det stadige utskiftinger i sammensetninga, og rundt 1970–71 var det slutt på denne versjonen av The Drifters.<ref name="Goldberg_3" /><ref name="awards" />

Denne «utgaven» av gruppa blei innvalgt i [[Vocal Group Hall of Fame]] i 2000 som ''Ben E. King and the Drifters''. Dette var ei ære som i hovedsak må tilskrives King, noe som kan sees av at mesteparten av begrunnelsen dreier seg om gruppa ham (inkludert solokarrieren).<ref>[http://vocalgroup.org/inductees/ben_e_king.html Omtale] {{Wayback|url=http://vocalgroup.org/inductees/ben_e_king.html|date=20160304113535}} på nettstedet til Vocal Group Hall of Fame; besøkt 10. april 2016.</ref>