Redigerer Thasos (avsnitt)

=== Antikken ===
[[Fil:THASSOS_0485_www.zakonnik.net.jpg|thumb|left|Kirke i Thasos]]
Øya ble kolonisert fra en tidlig dato av [[fønikere]], antagelig tiltrukket av stedets gullgruver. De bygget et tempel for sin gud [[Melqart]], som grekerne senere identifiserte som «tyriske Herakles», og hvis kult ble sammenslått med den til gresk [[Herakles]] i løpet av øyas hellenisering.<ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]], 5.25.12. Sitat: «The Thasians, who are Phoenicians by descent, and sailed from Tyre, and from Phoenicia generally, together with Thasos, the son of Agenor, in search of Europa, dedicated at Olympia a Herakles, the pedestal as well as the image being of bronze. The height of the image is ten cubits, and he holds a club in his right hand and a bow in his left. They told me in Thasos that they used to worship the same Heracles as the Tyrians, but that afterwards, when they were included among the Greeks, they adopted the worship of Heracles the son of Amphitryon.»</ref> Tempelet eksisterte fortsatt ved [[Herodot]]os' tid.<ref>[[Herodot]]os: ''Historier'', 2.44. Sitat: «In the wish to get the best information that I could on these matters, I made a voyage to Tyre in Phoenicia, hearing there was a temple of Heracles at that place, very highly venerated. I visited the temple, and found it richly adorned with a number of offerings, among which were two pillars, one of pure gold, the other of smaragdos, shining with great brilliancy at night. In a conversation I held with the priests, I inquired how long their temple had been built, and found by their answer that they, too, differed from the Hellenes. They said that the temple was built at the same time that the city was founded, and that the foundation of the city took place 2,300 years ago. In Tyre I remarked another temple where the same god was worshipped as the Thasian Heracles. So I went on to Thasos, where I found a temple of Heracles, which had been built by the Phoenicians who colonised that island when they sailed in search of Europa. Even this was five generations earlier than the time when Heracles, son of Amphitryon, was born in Hellas. These researches show plainly that there is an ancient god Heracles; and my own opinion is that those Hellenes act most wisely who build and maintain two temples of Heracles, in the one of which the Heracles worshipped is known by the name of Olympian, and has sacrifice offered to him as an immortal, while in the other the honours paid are such as are due to a hero.»</ref> [[Myte]]ne hevdet at øya fikk sitt navn fra en [[eponym]]isk Thasos, sønn av Foenix (eller av Agenor, som [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] rapporterte) og som var fønikernes leder.

En gang rundt 650 f.Kr., eller noe tidligere, kom grekere fra øya [[Paros]], sør i Egeerhavet, og opprettet en koloni på Thasos.<ref>Graham, A. J. (1978): «The Foundation of Thasos» i: ''The Annual of the British School at Athens'', Vol. 73 (1978), s. 61-98.</ref>
En generasjon eller så senere, skrev poeten [[Arkhilokhos]], en etterkommer av disse kolonistene, om å kaste sitt [[Skjold (beskyttelse)|skjold]] under en mindre krig mot en stedegen trakisk stamme, saianerne.<ref>Zafeiropoulou F., Agelarakis, A. (2005): «Warriors of Paros» i: ''Archaeology'' 58.1, s. 30–35.</ref>
Thasos' makt og kildene til øyas rikdom, strakte seg til fastlandet hvor øyboerne eide gullgruver som var mer verdifull enn de som var på øya; de kombinerte årlige gruveinntektene var på mellom 200 og 300 attiske talenter. Herodotos sier at de beste gruvene på øya var de som ble påbegynt av fønikerne på østsiden av øya, rett mot [[Samothraki]]. Poeten Arkhilokhos beskrev Thasos som «et esels ryggrad kronet med villskog». Øyas fremste by, Thasos, hadde to havner. Foruten gullgruvene var øya også kjent for sin [[vin]], nøtter og [[marmor]]. Særlig dens vin var godt kjent og mynter fra Thasos hadde hodet til vinguden [[Dionysos]] på den ene siden og en bunt vindruer på den andre.<ref>Johnson, Hugh (1989): ''Vintage: The Story of Wine''. Simon and Schuster, s. 39</ref>

Thasos fikk betydning i [[det joniske opprøret]] mot [[Perserriket]]. Etter at [[Miletos]] var erobret og herjet i 494 f.Kr., og perserne gjorde [[Histiaios]] til [[tyrann]], deltok han i persernes krig og beleiret Thasos, men angrepet feilet. Øya benyttet deretter sine rikdom til å bygge krigsskip,<ref>Agelarakis A., Serpanos, Y. (2010): «Auditory Exostoses, Infracranial Skeleto-Muscular Changes and Maritime Activities in Classical Period Thasos Island» i: ''Mediterranean Archaeology and Archaeometry'', Vol. 10, No. 2, s. 45–57.</ref> og forsterke sine befestninger. Det skaffet dem persernes oppmerksomhet som krevde at de overga sine skip og rev ned sine forsvarsmurer. Etter perserkongen [[Xerxes I av Persia|Xerxes]]' nederlag i kampen mot grekerne, gikk Thasos inn som medlem av [[det athenske sjøforbundet]], men senere grunnet uenighet og strid om øyas gruver og markeder på fastlandet gjorde de opprør mot Athen.

Athenerne seiret til sjøs og etter en beleiring som varte mer enn to år, ble hovedstaden Thasos by erobret, antagelig i 463 f.Kr., og tvang øyboerne til rive ned sine murer, overgi sine skip og betale erstatning og en årlig skatt. I 449 f.Kr. var skatten på 49 talenter. I tillegg måtte de overgi alle sine besittelser på fastlandet. I 411 f.Kr., på samme tid som [[Athenske kuppet i 411 f.Kr.|det oligarkiske kuppet i Athen]], gjorde Thasos opprør på nytt og mottok en guvernør fra [[Sparta]], men allerede i 407 f.Kr. ble soldatene fra Sparta forvist og øya lot athenerne under [[Thrasybulos]] komme tilbake.

Etter [[slaget ved Aigospotamoi]] i 405 f.Kr. under [[Peloponneskrigen]] hvor den athenske flåte ble ødelagt, havnet Thasos igjen inn under Sparta ledet av [[Lysandros]]. Det synes som om athenerne likevel kom tilbake og gjenopprettet sin innflytelse på øya ettersom Thasos ble et stridsemne mellom Athen og [[Filip II av Makedonia]]. I de senere forviklingene mellom [[Filip V av Makedonia]] og [[Romerriket]] måtte Thasos underkaste seg Filip, men de fikk sin frihet av romerne etter [[slaget ved Kynoskephalai]] i 197 f.Kr., og ble fortsatt regnet som en fri stat på tiden til [[Plinius den eldre]] (død [[79]] e.Kr.).

En senere [[myte]], som har sine paralleller for mange andre øyer, er at det fortelles at den bysantinske helgen [[Ioannikios den store]] (752–846) utførte en av sine [[Mirakel|mirakler]] ved å frie Thasos for sine mange [[slange]]r.<ref>Den samme myten fortelles blant annet om [[Irland]] og den hellige [[Patrick av Irland|Patrick]].</ref>