Redigerer
Thai-skrift
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Vokaler == Som nevnt kan ikke vokaltegn opptre uavhengig av en konsonant: De må skrives sammen med en konsonant, og kan skrives over, under, foran eller bak denne konsonanten. Uavhengig av plasseringen av vokalen skal den alltid uttales ''etter'' den konsonanten den skrives sammen med. Dersom et ord begynner med en vokallyd, brukes bokstaven อ som «vokalbærer». I den følgende tabellen representeres konsonanten med « - » slik at man lettere kan se hvordan vokalen ser ut. Dersom det ikke er noen vokal tilhørende en konsonant, har alle konsonantene en {{IPA|[ɔ:]}} eller [a] som skal uttales i stedet. Slik systemet er, burde det helst være den første, men praksis tilsier at det heller er den korte a-lyden som dominerer der ingen vokal er skrevet. Dette er gjerne en arv fra sanskrit, der det er kort a som skal leses der det ikke er noen skrevet vokal. Der en uskreven [a] følger konsonanten, er dette den siste lyden i stavelsen – det kan altså ikke være noen etterfølgende konsonant. Den siste konsonanten i et ord kan ikke ha en uskreven [a]; der den siste lyden i et ord er en kort [a], markeres dette alltid. Vokalene kan deles i to kategorier: grunnvokaler, altså de basisvokalene som brukes, og sammensatte vokaler der to eller flere basisvokaler eller en kombinasjon av vokaler og konsonanter skrives om samme konsonant og disse representerer sammen en annen vokallyd, eller en diftong. Merk at noen vokalformer krever at det er en etterfølgende konsonant. === Grunnvokaler === Grunnvokalene er her oppført i alfabetisk rekkefølge; merk at der det er to forskjellige tegn for kort og lang utgave av samme vokal, kommer den korte ''alltid'' før den lange i alfabetisk rekkefølge. Alfabetisk er vokalene sortert slik at vokaler som står etter konsonanten de hører til kommer først, så de som skrives over, de som skrives under og til sist de som står foran den konsonanten de hører til. ''sara'' ( สระ ) betyr «vokal» på thai, og grunnvokalene har hvert sitt navn, som alle består av ''sara'' pluss den lyden de representerer (unntakene er –ั, som er en «annen utgave» av –ะ, og ไ– og ใ– som representerer samme lyd, og ellers ville hatt samme navn). {| class="wikitable" |-valign="top" ! Symbol || Navn || [[Uttale|IPA]] || Transliterasjon || Merknader |- |<big><big>–อ</big></big> || ''{{IPA|ɔ}} ang'' || {{IPA|ɔ:}} || o || kan også brukes som vokalbærer der et ord begynner med vokallyd, har da ingen uttale. |- |<big><big>–ะ</big></big> || ''sara a'' || {{IPA|a}} || a || brukes kun i slutten av en stavelse, noen ganger brukes denne for å vise at en annen vokal skal være kort (se under), men også da, kun i slutten av en stavelse. |- | <big><big>–ั –</big></big> || ''mai han-akat'' || {{IPA|a}} || a || samme verdi som –ะ, men brukes kun der en stavelse slutter med en konsonant: คะ [kʰa], men คัน [kʰan] |- | <big><big>–า</big></big> || ''sara a'' || {{IPA|aː}} || a || lang a |- | <big><big>–ำ</big></big> || ''sara am'' || {{IPA|ɑm}} || am || |- | <big><big>–ิ</big></big> || ''sara i'' || {{IPA|i}} || i || |- | <big><big>–ี</big></big> || ''sara i'' || {{IPA|iː}} || i || |- | <big><big>–ึ</big></big> || ''sara ü'' || {{IPA|ɯ}} || ue || guttural y |- | <big><big>–ื –</big></big> || ''sara ü'' || {{IPA|ɯː}} || ue || denne ''må'' alltid ha en etterfølgende konsonant, der en stavelse slutter med denne lyden, følges konsonanten av อ: f.eks. มือ [{{IPA|mɯː}}] - hånd |- | <big><big>–ุ</big></big> || ''sara u'' || {{IPA|u}} || u || |- | <big><big>–ู</big></big> || ''sara u'' || {{IPA|uː}} || u || |- | <big><big>เ–</big></big> || ''sara e'' || {{IPA|eː}} || e || |- | <big><big>แ–</big></big> || ''sara æ'' || {{IPA|ɛː}} || ae || |- | <big><big>โ–</big></big> || ''sara o'' || {{IPA|oː}} || o || forskjellen for โ og ร (konsonanten «r») er at den første er høyere, og at den har «krøllen» på høyre side, mens «r»en har «krøllen» til venstre. |- | <big><big>ใ–</big></big> || ''sara aj maj muan'' || {{IPA|ɑj}} || ai || |- | <big><big>ไ–</big></big> || ''sara aj maj malaj'' || {{IPA|ɑj}} || ai|| Det er ingen forskjell i uttale mellom ใ– og ไ–, de brukes primært for å skille ord fra hverandre, som ellers ville sett nokså like ut. (Diftongen «ai» opptrer svært hyppig på thai.) |- |} Som nevnt over kan –ะ brukes til å indikere kort vokal, den brukes sammen med vokalene เ–, แ– og โ– i denne funksjonen (เ–ะ, แ–ะ og โ–ะ), men den brukes kun dersom stavelsen består av konsonant så vokal, hvis stavelsen har en konsonant i slutten erstattes –ะ med –็ (ไม้ไต่คู้ ''mai taikhu'') slik: เ–็– og แ–็–. โ–ะ kan bare opptre i slutten av et ord; dersom denne vokalen følges av en konsonant skrives det ingen vokal, man har kun to konsonanter som skrives etter hverandre (--). Også อ, når den brukes som vokal, vises som kort med ''mai taikhu'': –็อ– (dersom {{IPA|[ɔ]}} er siste lyden i en stavelse skrives den som เ-าะ. ''Mai taikhu'' viker alltid plass for et tonemerke (se under), når et tonemerke brukes. Dette gjør at det er vanskelig å vite om en vokal er lang eller kort når den er kombinert med et tonemerke og en etterfølgende konsonant. Alfabetisering av korte vokaler er slik slik: เ–, เ–็ og เ–ะ. (Der อ er vokalen, alfabetiseres den korte utgaven (med –็อ), først etter grunnbokstaven, også ''mai taikhu'', ettersom grunnbokstaven ikke har noen tilhørende vokal (อ alfabetiseres som en konsonant, selv der den opptrer som vokal). === Sammensatte vokaler === Som vi allerede har sett ovenfor, er det mulig å kombinere forskjellige vokaler (i noen tilfeller også konsonanter) for å lage nye kombinasjoner. Disse nye kombinasjonene har ikke egne navn, men staves som de enkelte delene den består av. *–ัว {{IPA|[ua̯]}}, kan også skrives kort som –ัวะ; begge disse kan kun opptre i slutten av en stavelse, dersom det er en etterfølgende konsonant, skriver man kun –ว–, dette inkluderer kombinasjonen –วย [ua̯j] som i ordet สวย ([sua̯j] - vakker). *–ิว {{IPA|[iw]}} *เ–า {{IPA|[aw]}}, alfabetiseres med เ– først, deretter –า. *เ–าะ {{IPA|[ɔ]}}, logisk sett skulle dette være den korte utgaven av overstående, men dette er den korte utgaven av den lange vokalen –อ, siden denne slutter med -ะ kan den kun opptre i slutten av et ord, der det er en etterfølgende konsonantlyd, skrives denne som –็อ–. Ettersom ''mai taikhu'' alltid viker plass for et tonemerke, gjør det at kort og lang {{IPA|[ɔ]}} ser helt like ut, dersom stavelsen slutter med en konsonant, og stavelsens første konsonant har et tonemerke. *เ–อ {{IPA|[ɤ]}} (ligner en norsk ø), kan også skrives kort som เ–อะ; begge disse kan kun opptre i slutten av en stavelse, der denne lyden opptrer midt i en stavelse, skrives den som เ–ิ –. *เ–ีย {{IPA|[ia̯]}}, kan også skrives kort som เ–ียะ, men kun i slutten av en stavelse *เ–ือ {{IPA|[ɯa̯]}}, kan også skrives kort som เ–ือะ, men kun i slutten av en stavelse Diftonger med ย: <br /> –วย {{IPA|[ua̯j]}}, –อย {{IPA|[ɔj]}}, –ัย {{IPA|[ɑj]}}, –าย {{IPA|[aːj]}}, เ–ย {{IPA|[ɤːj]}} (ligner norsk øy i uttale, og er diftongen til vokalen เ–อ). Diftonger med ว: <br /> –าว {{IPA|[aːw]}} (samme lyd som เ–า), เ–ว {{IPA|[eːw]}}, เ–ียว {{IPA|[ia̯w]}} og แ–ว {{IPA|[ɛːw]}}. Merknader: *Det er ingen forskjell i uttale mellom ใ–, ไ–, –ัย og –าย, annet enn at den fjerde ''kan'' uttales med en lengre a lyd enn den tredje. *เ–า og –าว transkriberes gjerne begge som «ao», uttalemessig har den siste gjerne en lengre a-lyd, og den høres mer ut som [a] og [o] uttalt etter hverandre, mens den første bærer mer preg av å være en diftong. *Dersom et ord begynner med to konsonanter (som er veldig sjeldent på thai), som f.eks. ตร [tr] eller กล [kl], vil en vokal som skrives foran konsonanten den tilhører, skrives foran ''begge'', f.eks. โกรธ ([krot] - sint). I slike tilfeller, alfabetiseres ordet som om vokalen tilhørte den første konsonanten og ikke den andre. <br />Sammensatte vokaler alfabetiseres som om alle vokaltegnene var uavhengige. เ–ีย, เ–ิ – og เ–ือ alfabetiseres først etter เ, så vokalen som er skrevet over, og så den konsonanten som kommer til sist. Dersom ordet begynner med to konsonanter, f.eks. เครื่อง ({{IPA|[kʰrɯa̯ŋ]}} - maskin), alfabetiseres det først etter den første konsonanten, så dennes tilhørende vokal (เ-), så den neste konsonanten med tilhørende vokaltegn (og i dette tilfellet også tonemerke), og til slutt de to siste konsonantene, selv om de skal leses som en sammensatt vokal.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon