Redigerer Tesem (avsnitt)

== Arven fra tesem ==
[[Fil:Podenco Canario 3.jpg|thumb|right|[[Podenco canario]]]]
Blant [[moderne hundeavl|oppdrettere]] og [[kynolog]]er i den moderne verden har det vært vanlig i lang tid å ta tesem til inntekt for bestemte [[hunderase]]r, eksempelvis [[basenji]], [[faraohund]] og [[ibizahund]]. De har som regel basert sine påstander med henvisninger til anatomisk og morfologisk likhet mellom den aktuelle rasen og tesem.

Innen kynologien har eksempelvis faraohunden vært hevdet å være «verdens eldste hunderase», en direkte etterkommer av tesem. Det kom nok derfor som en sjokk på mange, da den svenske forskeren [[Peter Savolainen]]<ref name="Note"/> kunngjorde resultatene fra sin store DNA-undersøkelse om hunder på begynnelsen av [[2000-tallet]].

Gjennom sine studier med [[mtDNA]] kunne Savolainen dokumentere at blant annet faraohunden ikke kunne være stort mer enn ca. 150 år gammel i sin nåværende form. Podencoene som gruppe var ikke engang særlig nært beslektet med våre eldste hunder, urhundene og pariahundene, men falt inn under gruppen av vestlige verdens hunderaser. En lignende mønster gjaldt også for de fleste [[mynder|mynderasene]]. Det er blant annet blitt dokumentert at alle [[greyhound]]er som lever i dag nedstammer fra kun ei tispe, som levde i [[Storbritannia]] på [[1700-tallet]]. Å hevde at greyhound er {{nowrap|6 000 år}} gammel, slik mange har gjort, blir da feil, selv om typen nok kan hevdes å være så gammel. I [[Norge]] fikk vi også et «skudd for baugen» med hensyn til [[norsk elghund grå]], som mange har ment stammer fra [[Vikingtiden]] eller før. Savolainen kunne imidlertid slå fast at elghunden nok ikke var mer enn ca. 150 år gammel den heller. Derimot ble det bekreftet at nåen få mynderaser, blant annet [[azawakh]], [[saluki]], [[sloughi]] og [[tazi]], faller inn i gruppen med våre eldste hunder, sammen med [[dingo]] og flere pariahunder.

Tesem har et [[anatomi]]sk ytre som unektelig peker mot mynder og podencoer, men det har av mange også blitt tolket som en krysning mellom hund og [[sjakal]]. Kanskje fordi noen sammenligner tesem med [[anubis]], [[egypt]]ernes dødsgud, som har et hode mange mener illustrerer en sjakal. [[Morfologi (biologi)|Morfologisk]] og anatomisk minner imidlertid tesem mest om en krysning mellom pariahunder og mynder. Siden tesem både er avbildet med stående og hengende ører, samtidig som myndelignende hunder avbildes parallelt i tiden uten krøllhale og med hengende ører, er det nærmest umulig å trekke noen sikre konklusjoner omkring denne staselige hunden, annet enn at den ''kan'' har vært en slags stamfar for alle myndelignende hunder som gruppe.