Redigerer Terrestrisk stråling (avsnitt)

=== Termisk stråling ===
{{Multiple image|align=right|direction=vertikal|width=150|lang=no
|image1=Global energy incoming sun radiation.png
|caption1= Strålingsenergi fra solen mottas kun av jordens dagside.
|image2=Global energy budget outgoing longwave radiation.png
|caption2= Terrestrisk stråling fra hele jordens overflate.
}}

Solen er kilde til kortbølget stråling i jordens klimasystem, mens jorden selv er kilde til langbølget termisk stråling. Langbølget stråling kan ikke sees med det menneskelige øyet, men er tilstede overalt der mennesker oppholder seg. En kan sanse dette selv om luften og omgivelsene ellers holder lav temperatur. Et eksempel er en vedovn i et ellers kjølig mørk rom. Fra ovnen vil det komme langbølget stråling som kan føles i ansiktet, selv om en står mange meter unna. Et menneske stråler selv ut langbølget stråling og mottar denne strålingen i store mengder fra omgivelsene. Fordi temperaturen til huden til et menneske og omgivelsene er nokså lik, er det omtrent balanse mellom utstrålt og mottatt stråling. Derfor legger en i liten grad merke til fenomenet. Om det derimot er bare litt luftbevegelse vil en være mer oppmerksom på varmeoverføring eller -avgivelse, til eller fra huden, dette på grunn av [[Varmeledning|varmekonduksjon]] (varmeledning).{{sfn|Petty|2011|p=113–115}}

Et legeme med temperatur '''''T''''' vil generelt emittere (sende ut) stråling med alle mulige bølgelengder. Imidlertid er det for enhver bølgelengde '''''λ''''' alltid en øvre grense for hvor mye stråling som kan avgis. Funksjonen av '''''T''''' og '''''λ''''' som viser denne grenseverdien kalles [[Plancks strålingslov]]. For en gitt absolutt temperatur, målt med enheten [[kelvin]] (K), har funksjonen for Plancks strålingslov en toppverdi for bølgelengden som er invers proporsjonal med temperatur. Dette er gitt av [[Wiens forskyvningslov]]. Ut fra Wiens forskyvningslov kan det vises at toppverdien for emisjon fra et kjølig legeme, som jordoverflaten, oppstår ved mye større bølgelengder enn fra solen.{{sfn|Petty|2011|p=113–115}}

For et gitt bånd (intervall) av bølgelengder vil et legeme som absorberer effektivt også være en god kilde til utstråling med samme bølgebånd. Dette er beskrevet av [[Kirchhoffs strålingslov]].{{sfn|Petty|2011|p=113–115}}

Alle legemer sender ut elektromagnetisk stråling, eller som en også sier: De [[Emisjon (fysikk)|emitterer]] energi eller stråling i et spekter av ulike bølgelengder. Temperaturen til legemet er det som først og fremst bestemmer bølgelengden til strålingen, slik at høy temperatur betyr mer energiutsendelse og altså kortere bølgelengder. Et legeme som har en temperatur på {{nowrap|500 °C}} eller høyere, sender ut stråling i form av [[Lys|synlig lys]]. Legemer med lavere temperatur sender ut stråling som ikke kan sees av det menneskelige øyet, men som kan føles som [[varmestråling]].{{sfn|Grønås|2011|p=52}}

[[Fil:Spectral_OLR.png|mini|Spektralfordeling av jordens utgående langbølget stråling. {{byline|Lukas Kluft|type=Diagramdata}}]]

Den terrestriske strålingen fra jordoverflaten er mest intens rundt bølgelengden 10 μm. Strålingen [[Spredning|spres]] ikke mye oppover i atmosfæren, men en del gasser absorberer strålingen. Dermed avtar energistrømmen oppover i atmosfæren. Gassene som absorberer stråling vil også emittere stråling, og en del av den emitterte strålingen sendes tilbake til jordoverflaten, kjent som [[atmosfærisk tilbakestråling]]. Dette er den egentlige årsaken til [[drivhuseffekten]]. Intensiteten av tilbakestråling avtar oppover i atmosfæren, dette på grunn av at tettheten av gassene og temperaturen reduseres desto høyere opp i atmosfæren en kommer.{{sfn|Stordal|1993|p=17–18}}

Gasser absorberer og emitterer stråling ved visse intervaller av bølgelengder, omtalt som ''bølgelengdebånd''. [[Karbondioksid]] absorberer stråling ved bølgelengde rundt 15 μm mens [[ozon]] absorberer stråling nært 9,6 μm. I illustrasjonen på siden som viser spektralfordelingen av den terrestriske strålingen i toppen av atmosfæren. Den kontinuerlige kurven markert med '''''T<sub>S</sub>''''' viser strålingen om jordkloden var et ideelt sort legeme. Den egentlige strålingen, beskrevet av den hakkede kurven, viser at strålingen ved enkelte bølgelengder blir absorbert av atmosfærens gasser, blant annet karbondioksid og ozon.{{sfn|Stordal|1993|p=17–18}}

Strålingen fra et legeme (objekt) beskrives av [[Stefan-Boltzmanns lov]]:{{sfn|Grønås|2011|p=53}}

:<math> E = \sigma T^{4}</math>

der '''''σ''''' er [[Stefan-Boltzmanns konstant]] og '''''T''''' er legemets temperatur målt i [[Kelvin]] (K). '''''E''''' er maksimal strålingsenergi per sekund per m<sup>2</sup> av legemets overflate, og måles i W/m<sup>2</sup>.{{sfn|Grønås|2011|p=55}}  Det vil altså si at en dobling av temperaturen til et legeme gir 16 ganger større utstrålt energi.{{sfn|Petty|2011|p=113–115}}

Stefan-Boltzmanns lov gjelder for såkalte ''[[Svart legeme|sorte legemer]]''.{{sfn|Grønås|2011|p=53}} Et ideelt sort legeme absorberer all innkommende stråling, innenfor alle bølgelengder, men trenger ikke å se sort ut for det menneskelige øyet.{{sfn|Grønås|2011|p=55}}