Redigerer Teresa Wright (avsnitt)

===Karriere===
Etter å ha tatt sin High school-eksamen i [[1938]] reiste hun til New York, endret sitt navn til '''Teresa Wright''', og ble ansatt som dubleant for [[Dorothy McGuire]] og [[Martha Scott]] i rollen som Emily i [[Thornton Wilders]] oppsetning av ''[[Our Town]]'' på [[Henry Miller|Henry Millers]] teater.<ref name=":1" /> Hun overtok rollen da Scott dro til [[Hollywood]] for å innspille filmatiseringen av stykket.<ref name=":0" />

====Film====
Sent i [[1939]] begynte Wright en toårig medvirken i skuespillet ''[[Life with Father]]'' i rollen som Mary Skinner. Det var der at hun ble oppdaget av [[Samuel Goldwyn]], som kom for å se henne i forstillingen; hun hadde vært med i den i nesten ett år. Goldwyn erindret senere sitt første møte med henne bak scenen:

::''Miss Wright was seated at her dressing table, and looked for all the world like a little girl experimenting with her mother's cosmetics. I had discovered in her from the first sight, you might say, an unaffected genuineness and appeal.''<ref name=":0" />

Goldwyn antok straks den unge skuespilleren til rollen som [[Bette Davis]]' datter i ''[[Kvinnen uten hjerte]]'' (1941), en filmatisering av [[Lillian Hellman]]s skuespill ''The Little Foxes'', og underskrev en femårig Hollywood-kontrakt med henne for [[Goldwyn Studios]]. Wright insisterte på sitt alvor som skuespillerinne og fikk innført at hennes kontrakt inneholdt unike klausuler etter datidens Hollywood-standarder:

::''The aforementioned Teresa Wright shall not be required to pose for photographs in a bathing suit unless she is in the water. Neither may she be photographed running on the beach with her hair flying in the wind. Nor may she pose in any of the following situations: In shorts, playing with a cocker spaniel; digging in a garden; whipping up a meal; attired in firecrackers and holding skyrockets for the Fourth of July; looking insinuatingly at a turkey for Thanksgiving; wearing a bunny cap with long ears for Easter; twinkling on prop snow in a skiing outfit while a fan blows her scarf; assuming an athletic stance while pretending to hit something with a bow and arrow.''<ref name=":3">Bergan, Ronald (March 8, 2005). "Teresa Wright: Hollywood star with a tenacious spirit, on and off the screen". The Guardian.</ref>
[[Fil:Greer teresa pidgeon miniverpic.jpg|thumb|Pressefoto fra filmen ''Mrs. Miniver'']]
I [[1941]] ble Wright nominert til [[Oscar for beste kvinnelige birolle]] for sin filmdebut i ''Kvinnen uten hjerte''. Det følgende året ble hun nominert igjen, denne gang for beste kvinnelige hovedrolle for ''[[Yankee'enes stolthet]]'', hvor hun spilte mot [[Gary Cooper]] som hustru til [[Lou Gehrig]]. Samme år vant hun en Oscar for beste kvinnelige birolle som svigerdatter til [[Greer Garson]]s figur i ''[[Mrs. Miniver]]''. Wright er en av kun ni skuespillere (pr. 2017) som er blitt nominert i begge kategorier i samme år.<ref name=":0" /> Hennes tre Oscarnomineringer og en Oscar i hennes første tre filmer er stadig en sjeldenhet.<ref>Oliver, Myrna. "Teresa Wright, 86; Was Nominated for an Oscar in Each of 1st 3 Films". Los Angeles Times.</ref> Hun er den eneste skuespiller som (pr 2017) har mottatt Oscar-nomineringer for sine tre første filmer.<ref>Soares, Andre. "Teresa Wright". Reel Classics.</ref>

I [[1943]] opptrådte Wright i den roste [[Universal Studios|Universal]]-film ''[[I tvilens skygge]]'' (''Shadow of a Doubt''), instruert av [[Alfred Hitchcock]], hvor hun spiller en uskyldig ung kvinne som oppdager at hennes elskede onkel ([[Joseph Cotten]]) er [[seriemorder]]. Hitchcock mente at Wright var en av de mest intelligente skuespillere han hadde arbeidet med, og fikk med sin instruksjon frem hennes livlighet, varme og ungdommelige idealistiske egenskaper, noe var ualminnelig blant Hitchcocks heltinner.<ref name=":3" /> I [[1946]] leverte Wright en annen bemerkelsesverdig prestasjon i [[William Wyler]]s ''[[De beste år av vårt liv]]'', en prisbelønnet film om en soldats problemer med å venne seg til det alminnelige liv igjen etter deltagelse i [[annen verdenskrig]]. Kritikeren James Agee roste hennes prestasjoner i ''The Nation'':
::''This new performance of hers, entirely lacking in big scenes, tricks, or obstreperousness—one can hardly think of it as acting—seems to me one of the wisest and most beautiful pieces of work I have seen in years. If the picture had none of the hundreds of other things it has to recommend it, I could watch it a dozen times over for that personality and its mastery alone.''<ref name=":4">"Teresa Wright". Alt Film Guide.</ref>
[[Fil:Teresa Wright and Larry Parks - Ford Theatre 1954.jpg|thumb|Teresa Wright og Larry Parks - Ford Theatre 1954.]]
Fire år senere kom hun til å opptre i en annen historie om krigsveteraner, [[Fred Zinnemanns]] ''The Men'', hvor  [[Marlon Brando]] fikk sin filmdebut.<ref name=":3" /> I 1947 opptrådte Wright i [[westernfilm]]en ''Pursued'' mot [[Robert Mitchum]]. Denne sørgmodige «freudianske western» ble skrevet av hennes første mann [[Niven Busch]]. Det følgende år spilte hun sammen med [[David Niven]], [[Farley Granger]] og [[Evelyn Keyes]] i ''Enchantment'', som er en historie om to generasjoner av elskende i parallelle forhold. Wright mottok gode anmeldelser for sin prestasjon. ''[[Newsweek]]'' skrev: «Miss Wright, en av filmens fineste, lyser som Askepott som fanger tre menn.» Og New York Times oppsummerte: «Teresa Wright spiller med den åndeløse, klarøyede begeistring som hun så overbevisende behersker.»<ref name=":0" />

I desember [[1948]] gjorde Teresa Wright opprør mot studiesystemet som hadde oppbygget hennes berømmelse, og hun hadde et offentlig munnhuggeri med Samuel Goldwyn, som førte til opphevelsen av Wrights kontrakt med hans studio. I en erklæring offentliggjort i ''[[The New York Times]]'' gav Goldwyn som begrunnelse hennes motstand mot å utsende filmen ''Enchantment'', at hun var usamarbeidsvillig og nektet å følge rimelige anvisninger.<ref name=":4" /> I sitt skriftlige svar benektet Wright Goldwyns anklager og uttrykte ingen forargelse over å miste sin kontrakt på $ 5.000 pr. uke.
::''I would like to say that I never refused to perform the services required of me; I was unable to perform them because of ill health. I accept Mr. Goldwyn's termination of my contract without protest—in fact, with relief. The types of contracts standardized in the motion picture industry between players and producers are archaic in form and absurd in concept. I am determined never to set my name to another one ... I have worked for Mr. Goldwyn seven years because I consider him a great producer, and he has paid me well, but in the future I shall gladly work for less if by doing so I can retain my hold upon the common decencies without which the most glorified job becomes intolerable.''<ref name=":4" /><ref>"Teresa Wright Obituary". Legacy.com.</ref>

År senere husket Wright i et intervju med ''[[The New York Post]] det således: «Jeg skulle være [[Jeanne d'Arc]], men i stedet beviste jeg at jeg var en skuespiller som godt ville arbeide for færre penger.» For sin neste film, ''Stækkede vinger'', mottok hun $ 20.000, i stedet for de $ 125.000 hun tidligere ville ha forlangt.<ref name=":2" />

I [[1950-årene]] medvirket Wright i flere filmer uten stor suksess, deiblant ''The Capture'', ''Angsten i blodet'', ''[[California Conquest]]'', ''[[The Steel Trap]]'', ''[[Count the Hours]]'', ''[[The Actress]]'' og ''[[Track of the Cat]]'' mot Robert Mitchum igjen.<ref name=":1" /> Til tross for det dårlige bilettsalget for disse filmer ble Wrights prestasjoner som oftest rost.<ref name=":0" /> I slutten av årtiet begynte Wright å arbeide hyppigere på tv og teater. Hun ble nominert til [[Emmy Award]]s for sine medvirkener i ''Playhouse 90s'' tv-versjon av ''[[The Miracle Worker]]'' og i ''Breck Sunday Showcase''-produksjonen av ''[[The Margaret Bourke White Story]]''.<ref name=":1" /> I [[1955]] spilte hun Doris Walker i The 20th Century Fox Hour-gjeninnspillingen av klassikeren fra 1947, ''[[Miracle on 34th Street]]'', mot [[MacDonald Carey]] og [[Thomas Mitchell]].

Den 8. februar 1960 ble Wright opptatt på Hollywood Walk of Fame med to stjerner: En for film på Vine Street 1658 og en for TV på Hollywood Boulevard 6405.<ref>"Teresa Wright". Hollywood Walk of Fame.</ref>

====Teater, fjernsyn====
I 1960-årene vendte Wright tilbake til New York-scenen, hvor hun opptrådte i tre skuespill: ''[[Mary, Mary]]'' på [[Helen Hayes Theatre]] i rollen som Mary McKellaway, ''[[I Never Sang for My Father]]'' på [[Longacre Theatre]] i rollen som Alice, og ''Who's Happy Now?'' på [[Village South Theatre]] i rollen som Mary Hallen. I denne periode turnerte hun også over hele USA i teaterproduksjoner av ''Mary, Mary'', ''Tchin-Tchin'' i rollen som Pamela Pew-Picket og ''[[The Locksmith]]'' i rollen som Katherine Butler Hathaway 

Utover sitt scenearbeide medvirket Wright i en rekke TV-sendinger i dette årtiet, blant annet i episoder av ''[[The Alfred Hitchcock Hour]]'' på [[Columbia Broadcasting System|CBS]], ''[[Bonanza]]'' på [[NBC]], ''[[Forsvarsadvokatene|The Defenders]]'' på CBS og ''[[CBS Playhouse]]''.<ref name=":1" />

I [[1975]] opptrådte Wright i [[Broadway]]-gjenoppsetningen av ''[[En handelsreisendes død]]'', og i [[1980]] opptrådte hun i gjenoppsetningen av ''[[Mornings at Seven]]'', hvor hun vant en [[Drama Desk Award]] som en del av ''Outstanding Ensemble Performance''. I [[1989]] mottok hun sin tredje [[Emmy Award]]-nominering for sin prestasjon i CBS-dramaserien ''[[Dolphin Cove]]''.<ref name=":1" />