Redigerer Tenge (avsnitt)

== Sjøslag i norrøne tid ==
Et sjøslag vanligvis ble innledet idet begge flåtestyrker avanserte mot hverandre i korte fremstøter mens bueskyttere, steinkastere og spydkastere skjøt og kast i vei med deres prosjektiler. Mesteparten av striden til sjøs var på avstand med et voldsomt forbruk av [[bue (våpen)|pil]], stein og [[kastespyd]], fordi når sammenstøtet skip mot skip hendt, var det stavn mot stavn. Det ble vanskelig å borde hverandres skip for nærkamp, for de beste krigerflokkene ble konsentrert om forstavnene der de hindre fienden fra å ta seg over og selv forsøkt å desimere disse for å rydde seg rom for et motangrep.

De fremste kalt ''stavnbuene'' var utstyrt med entrehaker kalt ''stavnljåer'' som ble brukt til å dra fiendeskipet til seg og binde det fast. Det ble også brukt for å trekke skipet lengre opp så man kunne entre det utenom forstavnen. Et slikt sjøslag ble langvarig og kostbart i tid og liv der de fleste falt under bombardementet med pil, stein og kastespyd. [[Stavnljå]] ble også brukt mot folk for å trekke disse til seg.

For å borde motpartens skip måtte angriperen manøvrerte seg om i et forsøk på å finne det beste punktet å rette et angrep på, ''flankene'' normalt er det svake punktet. Hvis man greide å ligge egne skip side om side med fiendens skip vil det være enkelt å konsentrere egne styrker om dette punktet. I de fleste sjøslagene var flankeomgående manøvrering avgjørende for å vinne, noen ganger konsentrerte de større skip seg om de minste skipene som raskt ble overløpet og erobret, presset fienden over til andre skip. Flere ganger som ved [[Slaget ved Fimreite|Fimreite]] sank skipene under vekten av sammenpressede krigerfolk.

Om man klart å ligge egne skip side ved side med fiendens skip, var det en fordel å ha høyere skip enn motstanderen som sett i [[slaget ved Svolder]] for både defensive og offensive hensikter. Skudd- og kastevåpen ble mer effektive fra høyere skip, som sett i flere sjøslager klarte ikke den angripende parten å ta seg over [[reling]]en på et høybordete skip.

Intet annet slag i [[middelalderen]] er sagt å være mer blodige og nådeløst enn et sjøslag der den tapende partens skjebne ble avgjort av seierherren som i de fleste tilfeller utryddet enhver levende om bord på de erobrede skipene. Viktigheten av skipet som krigsbytte med våpen og proviant som eiendeler ombord var så stor at folk senker eller brenner skip i nederlagets stund slik at seierherren ikke skal få erobre disse.

Ved å gi grid kan den slagne besetningen overtales til å overgi seg fremfor å la seg utryddes under voldsomme stridigheter med en høy pris. Men noen ganger var grid bare gitt til sentrale personer mens resten ble utryddet i troen på en total krig der man skulle utrydde motstanderne for å skremme potensielle fremtidige motstanderne med en slik skjebne.