Redigerer Tel Aviv (avsnitt)

=== Jaffa ===
[[Fil:Jaffa port 1906-3.jpg|thumb|left|Jaffas havn i 1906]]
[[Fil:TelAviv-Founding.jpg|thumb|left|Lotteri for trekning av jordlapper i Tel Aviv, 1909]]
[[Oldtiden]]s havn i Jaffa er skiftet eier mange ganger i historiens løp. [[Arkeologi]]ske utgravninger fra [[1955]] til [[1974]] har avdekket [[tårn]] og [[Port|porter]] bygd av [[Bergart|stein]] fra den [[Bronsealderen|midtre bronsealder]].<ref name="TAU">[http://www.tau.ac.il/humanities/archaeology/projects/proj_jaffa.html «Excavations at Ancient Jaffa (Joppa)»]. Tel Aviv University.</ref> Påfølgende undersøkelser fra [[1997]] og framover har bidratt til å datere tidligere oppdagelser.<ref name="TAU" /> De avdekket også seksjoner av ''[[glacis]]'' (befestede skråninger) i pakket [[sandstein]] og en «massiv mur av [[murstein]]» som er datert fra [[Bronsealderen|sen bronsealder]], foruten også et [[tempel]] som er «tilskrevet [[havfolkene]]» og [[Bolig|boliger]] fra [[jernalderen]].<ref name="TAU" /> Levninger av bygninger fra [[Perserriket|persiske]] og [[Hellenismen|hellenistiske]] perioder ble også funnet.<ref name="TAU" />

Byen Jaffa er først nevnt i brev fra 1470 f.Kr. som nedtegnet dens erobring av den [[Oldtidens Egypt|egyptiske]] farao [[Thutmosis III]].<ref name="Economist">[http://www.economist.com/cities/findStory.cfm?city_id=TLV&folder=Facts-History «Economist City Guide-Tel Aviv»]. ''The Economist.''</ref> Jaffa er navngitt flere ganger i [[Bibelen]] som havnen som [[Jona]] seilte ut fra med kurs for [[Tarsis]];<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=HX4+ULRy/J3HECqHV25fZviOtlUqQ6Fqr/4KY3k/cU+xfas1RbcvWA==#.UGhSv2xv9kk ''Jonas bok'' 1:3]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> som stedet som grenset til området til stammen til [[Dan (bibelsk person)|Dan]];<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=KQfHFhrKM9emwlaEh/eJONYA17AL3V0k2+nkGtQtDyhFWwimFtF1CfRHvTdwmeII#.UGhTK2xv9kk ''Josvas bok'' 19:40–48]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og som havnen Jaffa hvor tømmer for [[Salomos tempel]] i [[Jerusalem]] kom fra [[Libanon]].<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=9E5sBHHUO4c+7CwS0S00w/+rGIxl4FCAOyZDRT3tkgpRvwi70cNnW5mCTez2t876#.UGhTwGxv9kk ''Andre Krønikebok'' 2:16]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Jaffa er også nevnt som stedet hvor [[apostelen Peter]] etter sigende skal ha vekket kvinnen Tabita tilbake til livet og besøkt garveren Simon.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/g2HE0kJE+ZEwBGRu4xG2/WgdZpHtndYabVqiRc1rWyo#.UGhUEGxv9kk ''Apostlenes gjerninger'' 9:36-43]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I henhold til en del kilder har Jaffa vært en [[havn]] i minst 4000 år.<ref name="VJF" />

I [[1099]] [[Okkupasjon|okkuperte]] de kristne hærene til [[det første korstog]], ledet av [[Godfred av Bouillon]], som da hadde blitt forlatt av de arabiske muslimene. [[Korsfarer|Korsfarerne]] befestet byen og utbedret havnen.<ref>Runciman, Steven (1951): ''A History of the Crusades Vol 1: The First Crusade''. London: Penguin. ISBN 978-0-14-013706-4. s. 282, 308.</ref> Som området rundt, ble byen raskt viktig både som den fremste ankomsten for forsyninger sjøvegen til [[kongeriket Jerusalem]].<ref>Runciman, Steven (1952): ''A History of the Crusades Vol 2: The Kingdom of Jerusalem''. London: Penguin. ISBN 978-0-14-013704-0. s. 191–192.</ref> Jaffa ble erobret av den muslimske [[Feltherre|hærføreren]] [[Saladin]] i [[1192]], men raskt gjenerobret av [[England|engelske]] [[Rikard Løvehjerte]] som utbedret dens forsvarsanlegg.<ref name="RuncimanV3">Runciman, Steven (1954): ''A History of the Crusades Vol 3: The Kingdom of Acre''. London: Penguin. ISBN 978-0-14-013705-7. s. 70–71, 186, 324.</ref> I 1223 bidro [[Det tysk-romerske rike|den tysk-romerske keiser]] [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike|Fredrik II]] også til forsterke festningsanlegget.<ref name="RuncimanV3" /> Korsfarernes tid ble avsluttet i [[1268]] da [[Mamelukk-sultanatet]]s sultan [[Baibars]] erobret byen, ødela havnen og raserte forsvarsanleggene.<ref name="RuncimanV3" /><ref name="Kark">Kark, Ruth (1990): ''Jaffa: A City in Evolution 1799–1917''. Jerusalem: Yad Yitzhak Ben-Zvi. ISBN 978–965–217–065–1. s. 8–10.</ref> I [[1336]] da et nytt korstog ble planlagt, fikk [[Al-Nasir Muhammad]] havnen ødelagt ytterligere for å forhindre [[Frankere|frankerne]] fra å gå i land her.<ref name="EI">Bearman, P. N. et al., red.: ''Encyclopedia of Islam'', 2. utg. Yafi.</ref> Av samme grunn ble både byen og havnen ødelagt av muslimene i [[1345]].<ref name="EI" /> På 1500-tallet ble Jaffa erobret av [[Det osmanske rike]] og ble administrert som en landsby innenfor [[sandsjak]]et (administrasjonen) [[Gaza]].<ref name="Kark" />

[[Napoléon Bonaparte]] beleiret byen i 1799 og franskmennene drepte mange av dens innbyggere, og et utbrudd av [[pest]] fulgte som reduserte befolkningen ytterligere.<ref name="Kark" /> I dens omliggende garnison ble flere tusener muslimer massakrert.<ref>Moit, Jacques-François (1814): ''Mémoires pour servir à l'historoire des expéditions en Egypte et en Syrie'', sitert i Véronique Nahoum-Grappe (2002): «The anthropology of extreme violence: the crime of desecration» i: ''International Social Science Journal'' '''54''' (174): 549–557. doi:[http://dx.doi.org/10.1111%2F1468-2451.00409 10.1111/1468-2451.00409]</ref>

[[Fil:Tel Aviv carrying bricks.jpg|thumb|Byggearbeider i Tel Aviv, 1920-tallet]]
Jaffa begynte å vokse som et [[Urbanitet|urbant område]] tidlig på 1700-tallet da den osmanske regjeringen i [[Istanbul]] grep inn for å vokte havnen og redusere angrep fra [[beduiner]] og [[pirat]]er.<ref name="Kark" /> Imidlertid kom den store ekspansjonen først på 1800-tallet da befolkningen vokste fra rundt 2&nbsp;500 i 1806 til rundt 17&nbsp;000 i 1886.<ref name="Economist" />

Fra [[1800]] til [[1870]] var Jaffa omgitt av [[forsvarsmur]]er og tårn som ble revet ned da sikkerheten var blitt forbedret og for å gjøre det mulig å utvide bosetningen. Muren mot sjøkanten, 2,5 meter høy, forble intakt fram til [[1930-tallet]] da den ble bygget over i løpet av en renovasjon av havnen av de britiske mandatmyndighetene for Palestina. På midten av 1800-tallet vokste byen grunnet den velstående handelen med [[Europa]], særlig i [[silke]] og [[Jaffa-appelsin]]er.<ref name="Economist" /> På [[1860-tallet]] fikk det lille samfunnet av [[sefardiske jøder]] også selskap av [[jøder]] fra [[Marokko]] og et lite antall [[askenasiske jøder]], noe som førte den jødiske befolkningen til mer enn 1500 mennesker i [[1882]].<ref name="Economist" />

De første jødene som bygget utenfor Jaffa i det området som i dag er Tel Aviv, var [[jemenittiske jøder]]. Disse hjemmene, bygget i 1881, ble kjerneområdet for [[Kerem HaTeimanim]] (hebraisk for «jemenittenes vingård»). I [[1896]] hadde de jemenittiske jødene etablert Mahane Yehuda, og i 1904 også Mahane Yossef. Disse nabolagene kom senere til bli nabolaget Shabazi.

I løpet av 1880-tallet økte antallet innvandrere av askenasiske jøder med begynnelsen av [[første aliyah]]. Nyankomne var motivert mer av [[sionisme]] enn av religion, og de kom for å kultivere jorden og var engasjert i produktivt arbeid.<ref name="Economist" /> I henhold til deres pionerideologi var det en del som valgte å bosette seg i sanddynene nord for Jaffa.<ref name="Economist" /> Begynnelsen av dagens moderne Tel Aviv er markert av konstruksjonen av [[Neve Tzedek]], et nabolag bygget av askenasiske bosettere mellom 1887 og 1896.<ref name="UNESCO" />