Redigerer Tekstilgjenvinning (avsnitt)

==Utfordringer==
Kristin Voll har, blant annet ved å vise til en tekstilrapport fra 2017<ref>{{Kilde www |url = https://www.ellenmacarthurfoundation.org/a-new-textiles-economy|tittel = A new textiles economy: Redesigning fashion’s future (2017).|besøksdato = 2023-11-26 |utgiver = Ellen MacArthur Foundation|dato = 2017}}</ref> og en EU-rapport fra 2021,<ref>{{Kilde www |url = https://op.europa.eu/en/publication-detail/-/publication/739a1cca-6145-11ec-9c6c-01aa75ed71a1|tittel = Study on the technical, regulatory, economic and environmental effectiveness of textile fibres recycling|besøksdato = 2023-11-26 |utgiver = EU publications|dato = 2021}}</ref> problematisert hvordan tekstilgjenvinning framheves som løsning på bekostning av gjenbruk: Det brukes som markedsføringskonsept og betydningen blåses opp uten at det ligger realiteter bak. «Gjenvinning» innebærer stort sett i beste fall at tekstilfibrene gjenbrukes som isolasjon. Antakelig blir bare 1 % av alle klær på verdensbasis til nye klær. Det vi i dag kan kjøpe av gjenvunnet materiale er hovedsakelig plagg av gamle plastflasker. Feil materialsammensetning i råvarene, manglende etterspørsel og kompliserte prosesser gjør at det blir lite fiber-til-fiber-gjenvinning. En rapport fra EU-kommisjonen viser til at mekanisk resirkulering av polyester i sum gir større belastninger enn besparelser for miljøet.
<ref>{{Kilde avis  |url = https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/kEExRv/gjenvinning-er-oppskrytt|tittel = Gjenvinning er oppskrytt |avis = Aftenposten|byrå = |fornavn = Voll|etternavn = Kristin|dato = 2022-10-23|type = debattinlegg|besøksdato = 2023-11-26}}</ref>