Redigerer Teigblanding (avsnitt)

===Vestlandet og Sørlandet===
[[Fil:Ugland1-j.jpg|thumb|250px|Jordskiftekart, Ugland, [[Grimstad]] fra 1865. Dreiningen indikerer endring i [[misvisning]] fra 1865]]
På [[Vestlandet]] gjorde de det derimot ofte slik at selve hjemmegården ble delt i flere gårdparter. I mange tilfeller var det flere små [[åker|åkrer]] av ulik kvalitet spredd vidt omkring, og det samme kunne gjelde engstykkene. For at hver av lotteierne skulle få sin part av både den beste og den dårligste jorden, benyttet en gjerne den metoden at hver åker ble delt opp i flere deler (eller teiger). Disse teigene ble så fordelt etter størrelse proporsjonalt med hvor mye  [[Matrikkelskyld|landskyld]] lotteieren eide i den jorda som skulle deles. For å få maksimal rettferdighet i fordelingen kunne man også gjøre det slik at de ulike teigene gikk på omgang, såkalt årsskifte. Slik fikk systemet en egen iboende dynamikk. Der man først hadde begynt med teigblanding måtte man fortsette på nydyrket område. Regelen på Vestlandet og [[Sørlandet]] var dermed at innmarksarealet til ulike bruk ble utgjort av en mengde teiger, som lå spredd mellom tilsvarende teiger til de andre brukene på gården. I utmarken var det større eller mindre grad av sameie, og om høsten og våren ble innmarksarealet ofte nyttet til fellesbeiting. Som rimelig kan være med et slikt komplisert fellesskapssystem ble det ofte tvister og uenighet om mange større eller mindre ting vedrørende gårdsdriften og jorddelingen.