Redigerer Teaterbåt (avsnitt)

=== Østkysten ===
Det var også teaterbåter i den amerikanske østkysten, selv om disse ikke var så godt kjent i kontrast til teaterbåtene i Mississippi. De første teaterbåtene var i Erie-kanalen, Henry Butler i sommeren 1836 seilt ut med en kanalbåt fra Troy i delstaten New York og opp i kanalen for å holde teaterforestillinger for befolkningen langs begge bredder mellom Hudsonelven i øst og innsjøen Erie i vest. Da Butler mistet synet, ble teaterbåten omgjort til et flytende museum.<ref>Showboats, s. 24</ref> 

I selve New York ble den første ''showboat'' åpent for offentligheten i 1845 med dampbåten «Temple of Muses» som kunne romme 2,000 personer; hele innsiden av fartøyet var revet ut og reist i høyden for å ha en stor teatersal. Den var opprinnelig et krigsskip. Denne dro ut på eksklusjonstur på Hudson og Long Island Sound fram og tilbake mens disse om bord kunne overvære forestillingene med vaudeville, melodrama og komedier. Den forsvant ut av historien, sammen med et flytende teater utenfor Fulton Street åpnet av ''Palmo`s Burlesque Opera Company'' i det samme året. Begge var godt mottatt av offentligheten, men fremtidige eksklusjonstur til sjøs med passasjerprammer og store elvedampfartøyer var alltid ledeført av musikk- og danseoppvisning.<ref>Showboats, 25-26</ref>

Teaterbåten «James Adams Floating Theatre» som en av de siste representantene av den siste generasjonen blant de amerikanske teaterbåtene, var et stort skip med evne for kystseilas som skulle være i stand til å ta seg oppover elvene i østkysten i Albemarle og Chesapeake regionene. James Adams, en sirkuseier, besluttet seg for å satse på teaterbåten etter å ha besøkt en teaterbåt i Huntington, West Virginia, og kjøpt seg en stor pram på 128 fots lengde og 34 fots bredde, som var opprinnelig ment for tømmerfrakt, i 1913. Prammen ble sterkt ombygd med ekstra forsterkninger for å kunne krysse åpen sjø, og var registrert som et skip, S.S. «Playmouse». Den kunne frakte et stort teaterbygg med plass for 700 passasjerer. Prammen offisielt het «James Adams», men var bedre kjent som «Floating Theatre» av de hvite og «Opery Barge» av de fargede.<ref>Showboats, s. 130-131</ref> 

Adams-familien valgt å underholde besøkerne med alt fra drama til jazzmusikk og hesteoppvisning, og dette sørget for at hans karriere som teaterbåteier skulle huskes for lang tid. Men teaterbåten fikk en dårlig rykte blant de fargede som begynte å tro den var en «djevelsk felle» for å bortføre dem til Afrika, ettersom den kunne komme ut på åpen sjø under slep av taubåten. Disse måtte overtales med billige takster for å stige om bord, og dette fulgt til kallenavnet ''Opery Barge''.<ref>Showboats, s. 133</ref> Den sank til slutt i 1938, og var berget bare for å brenne opp i 1941.<ref>[https://www.ourstate.com/show-boat/ James Adams Floating Theatre]</ref>

Da teaterbåtens ære gikk mot sin slutt, ble den gjenstand for folkelige sentimentale interesse, for å oppleve de udødeliggjorte ''showboats'' en sist gang, og det ble vanlig å bruke alminnelige prammer som flytende teaterscener. Denne kom også til New York i 1931 med passasjerbåtene, «Periwinkle», «Bear Mountain» og «Belgenland». I 1936 var det hele syv teaterbåter som egentlig var en kombinasjon av eksklusjonstur og teateropplevelse, med havn i New York. Disse var for [[sosieteten]], en innflytelsesrik dame bad selskapet bak «Bear Mountain» om å male teaterbåten i rosa basert på hennes minner fra hennes ungdom. Kapteinen blånektet, og et kompromiss var inngått ved å male skorsteinen rosa.<ref>Showboats, s. 187-188</ref> «Bear Mountain» var en stor damper, opprinnelig en ''night boat'' for overnattingsreise oppover Hudsonelven, på 271 fot lengde med plass for 2,100 passasjerer. En gang i uka dro den ut i «Broadway Showboat Review».<ref>The Boats We Rode, s. 38</ref>