Redigerer Tartaros (avsnitt)

== Fordømte i Tartaros ==
I begynnelsen ble Tartaros benyttet til kun å fengsle fiendene til gudene på [[Olympos]]. I senere myter ble Tartaros et sted hvor straffen fulgte forbrytelsen. Eksempler på disse er:

[[Fil:Punishment sisyph.jpg|thumb|right|''Sisyfos' straff'', maleri av [[Tizian]], 1548-1549]]
* [[Sisyfos]] var en beryktet konge som ble sendt til Tartaros for å drept gjester og reisende til hans festning som brudd på hans gjestemildhet, og for å ha rapportert om en av Zevs seksuelle forbindelser ved å fortelle elveguden [[Asopos]] om hvor hans datter [[Aigina]] (som hadde blitt tatt av Zevs). Uansett usømmeligheten til Zevs' hyppige affærer, gikk Sisyfos over sine grenser ved å betrakte seg selv som en likestilt med gudene som kunne med rette fortelle om deres feiltrinn. Da Zevs beordret [[Thanatos]] om å lenke opp Sisyfos i Tartaros, lurte Sisyfos den andre ved å spørre om hvordan lenkene virket og greide å lenke Thanatos isteden; som et resultat var det ikke mer død. Det fikk [[Ares]] til sette Thanatos fri og snu Sisyfos over til ham. En tid senere hadde Sisyfos fått Persefone til å sende ham tilbake til overflaten for å skjenne på sin hustru for at hun ikke hadde begravd ham skikkelig. Sisyfos ble dratt med makt tilbake til Tartaros av [[Hermes]] da han nektet å vende tilbake til underverden hvor han hørte hjemme. I Tartaros ble Sisyfos tvunget til rulle en kampestein opp en fjellskråning og da han nær nådde toppen, rullet den fra ham og ned igjen, slik at disse anstrengelsene med å rulle steinen oppover varte evig. Dette representerte straffen til Sisyfos ved å hevde at hans egen dyktighet overgikk Zevs, noe som fikk guden til å binde Sisyfos fast til en evighet av anstrengelser og frustrasjoner.
* [[Tantalos]] ble også evig straffet i Tartaros etter at han kappet opp sin egen sønn Pelops, kokt ham og servert ham som mat da han var invitert til å spise med gudene. Han stjal også [[ambrosia]] (en form for [[nektar]], delvis [[mat]], delvis drikke, for de greske gudene, hyppig beskrevet som noe som gir udødelighet og evig ungdom for den som spiser eller drikker det.<ref>Griffiths, Alan H. (1996): «Ambrosia», i Hornblower, Simon; Spawforth, Anthony: ''[[The Oxford Classical Dictionary]]'' (3. utg.), Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-521693-8</ref> og fortalte menneskene om dens hemmeligheter. En annen fortelling nevner at han holdt fast på en gyllen hund som var smidd av [[Hefaistos]] og stjålet av Tantalos' venn [[Pandareos]]. Tantalos beholdt hunden og nektet overfor Pandareos at han hadde den. Tantalos' straff for sine handlinger (i dag et ordtakbegrep for «fristelse uten tilfredsstillelse») var å stå i et vannbasseng under et frukttre med lave greiner. Når han forsøkte å strekke seg etter en frukt, hevet greinene seg slik at frukten havnet utenfor rekkevidde. Straks han bøyde seg ned for å drikke, bikket vannet vekk før han fikk tak i noe.
[[Fil:Danaides Waterhouse 1906.jpg|thumb|Danaiderne, maleri av [[John William Waterhouse]], 1906.]]
[[Fil:Ribera-ticio.jpg|thumb| Tityos' straff, maleri av [[José de Ribera]], 1632.]]
* [[Ixion]] var konge av [[lapitere]], et vilt folk og gammel stamme i [[Thessalia]]. Ixion kom til å hate sin svigerfar og kom til å dytte ham oppi en seng av kull og tre og således begikk det første drap på en slektning. Fyrster i andre land beordret at Ixion skulle bli nektet noen form for tilgivelse for sin synd. Zevs, derimot, fikk medlidenhet for Ixion og inviterte ham på middag i Olympos, men da Ixion fikk øye på Hera ble han dypt forelsket. Under måltidet drev han på med ting under bordet inntil Zevs ba ham stoppe. Etter å ha gitt Ixion et sted å sove, lagde Zevs en skyklone av Hera som han kalte Nefele for å sette ham på en prøve av hans kjærlighet til Hera. Ixion tok Nefele til sengs, noe som førte til at klonen fødte [[Kentauros]] (en mytisk rase av hybrid mellom menneske og hest som ble kalt for [[kentaur]]er). Disse parret seg med hopper i [[Magnesia]] på fjellet [[Pilion]]. Zevs fordrev Ixion fra Olympos og rammet ham med sitt lyn. Han ble deretter straffet med å bli bundet fast til bevinget og flammende hjul som alltid snurret rundt: først i himmelen og deretter i Tartaros. Kun da [[Orfeus]] kom ned i underverden for å redde [[Eurydike (nymfe)|Eurydike]] stoppet hjulet å snurre på grunn av den musikken som Orfeus spilte. Det flammende hjulet representerte den passende straffen for Ixions brennende begjær.
* I en del versjoner myrdet [[danaider]]ne (døtrene til [[Danaos]]) deres ektemenn og ble straffet i Tartaros ved å måtte bære vann i kar for å fylle et bad som skulle vaske bort deres synder, men karene var alltid tomme når de skulle helle det i badet.<ref>De danske myndighetenes avdeling for utviklingsbistand til den tredje verden ble endret fra DANAID til [[DANIDA]] da man i siste liten oppdaget den ulykkelige konnotasjonen av navnet.</ref>
* [[Tityos]], en kjempe som ble drept av [[Apollon]] og [[Artemis]] etter å ha forsøkt å voldta [[Leto]] på Heras ordre, ble straffet ved å bli strukket ut i Tartaros og [[tortur]]ert av to [[gribb]]er som åt av leveren hans. Denne straffen er meget lik den som titanen [[Promethevs]], som etter at han ble lenket til søyle, kom hver dag en av Zevs' [[ørn]]er for å spise leveren hans.<ref>[http://www.theoi.com/Ther/AetosKaukasios.html «Aetos Kaukasios»], ''Theoi Project''</ref>
* [[Salmonevs]] er også omtalt for å ha blitt fengslet på Tartaros etter å ha utgitt seg som Zevs, noe som fikk den virkelig Zevs til å ramme ham med sin lynstråle.