Redigerer Tarjei Vesaas (avsnitt)

=== Forfatterskap ===
Hans første forsøk som forfatter het ''Bok um Finn'' og ble refusert av [[Olaf Norlis forlag]] fordi den «ikke egnet seg til utgivelse», Men da han vant førstepremie på 300 kroner med et dikt, gjorde han et nytt forsøk på å bli utgitt, denne gang med en diktsamling. Også denne ble refusert. Tredje forsøk sendte han først til [[Kristofer Uppdal]] med forspørsel om han ville lese det. Uppdal skrev tilbake at noe var bra, men ikke til utgivelse: «''Så skriv du noko betre neste gong.''» Fjerde forsøk var fortellingen ''Menneskebonn'', og den ble antatt av Norlis forlag våren 1923, skjønt ifølge konsulenten «sterkt påvirket av [[Knut Hamsun|Hamsun]]». Vesaas' mor sa noen hyggelige ord om at eldstesønnen fikk utgitt sitt arbeid; resten av familien sa ingenting, og det ble heller ikke utbrakt noen skål.<ref name=om/>

I 1920- og 1930-årene reiste han mye rundt i Europa. Vesaas og [[Halldis Moren Vesaas|Halldis Moren]] kjente til hverandres forfatterskap, og i 1931 sørget [[Mikkjel Fønhus]] for at de møttes på [[Hotell Bondeheimen]] i Oslo. Halldis Moren bodde på denne tiden i [[Sveits]], og de to brevvekslet.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Minne om meritterte mødrer|avis=Dag og Tid|url=|etternavn=|fornavn=|dato=20. mai 2016|side=17}}</ref> I 1934 giftet de seg og bosatte seg på gården [[Midtbø (Vinje)|Midtbø]] i [[Vinje kommune|Vinje]], som Tarjei hadde kjøpt<ref name=":0" /> i 1930 av sin farbror [[Øystein Vesaas]]. Paret fikk to barn, [[Olav Vesaas|Olav]]<ref name=":1" /> og [[Guri Vesaas|Guri]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Vil etablera Vinjesenter|avis=Dag og Tid|url=|etternavn=|fornavn=|dato=16. januar 2015|side=18}}</ref>

Vesaas begynte å skrive ''Det store spelet'' på Vinje vinteren 1933/34 og var ferdig på Midtbø sommeren 193. Oppfølgeren ''Kvinner ropar heim'' mente han selv fikk «slagside» av at han under skriveprosessen selv ventet familieforøkelse. Under [[andre verdenskrig]] bodde familien på Midtbø, og ''Kimen'' kom ut høsten 1940. Deretter måtte det paret skrev, gjemmes for okkupasjonsmakten. Manuskriptene til ''Bleikeplassen'' og ''Tårnet'' ble gjemt i en ur, med et kors risset inn i en granstamme så stedet kunne gjenfinnes. Siste krigsvinteren ble ''Huset i mørkret'' skrevet, ble ferdig i april 1945 og gjemt i garnhuset ved [[Vinjevatn]].<ref name=om>{{ Kilde bok | redaktør = Vesaas, Olav | utgivelsesår = 1985 | tittel = Tarjei Vesaas om seg sjølv | isbn = 8252511082 | utgivelsessted = no | forlag = Den norske bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102406015 | side =25, 116 }}</ref> 

Vesaas fikk [[kunstnerlønn]] fra 1947 og [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]]s æresgasje fra 1951. Han mottok også flere priser for sine bøker. blant annet Venezia-prisen for boken ''Vindane.''<ref name=":0" /> Han døde på [[Rikshospitalet]] 15. mars 1970, 72 år gammel.

[[Stavanger]] har hedret ham med Tarjei Vesaas' vei på [[Tasta]]. I 1997 ble han portrettert på [[frimerke]], NK1311.