Redigerer Tanguter (avsnitt)

== Religion==
Tangutstatens hovedreligion var [[buddhismen]], og den spilte en svært viktig rolle i samfunnslivet. Denne formen for buddhisme hadde tydelige trekk fra [[tibetansk buddhisme]], blant annet ble det ansett at tangutenes herskere delvis var åndevesener. Noen kilder indikerer at keiserne ble omtalt som [[bodhisattva]]er. Den fullstendige buddhistiske kanon ble oversatt til tangitisk over en femtiårsperiode og publisert omkring år 1090 i rundt 3700 juan. Det tok kineserne betydelig lengre å foreta den samme oversettelse, så tangutenes innsats var bemerkesesverdig på dette område. 

Xixia-buddhismen antas alment å ha vært en sammensmeltning av tibetanske og kinesiske tradisjoner. Mest innflytelsesrik turde ha vært den buddistiske skoleretningen og tradisjonen [[Huayan]] Chan ([[Zongmi|Guifeng Zongmi]] (kinesisk: 圭峰宗密) 780-841, og hans læremester [[Huayan Chengguan]]). Et annet karakteristisk trekk ved tangutenes buddhisme var dens nære slektskap til den form for buddhisme som preget [[khitan]]ernes rike [[Liao-dynastiet|Liao]]: En rekke tekster som forskerne lenge trodde var av rent tangutisk opphav, har vist seg å være oversettelser fra khitanske tekster.  Graden av tibetansk innflytelse har forskerne ennå (2008) ikke fullstendig oversikt over, og det er en viss faglig uenighet knyttet til dette. 

Det er også faglig uenighet knyttet til den tangutiske religions relajon til [[konfucianisme]]n.

Det kan også ha vært kristne blant tangutene. I alle fall var det [[syro-orientalske]] bispeseter i deres område, skjønt det vel kan være at de kristne som var knyttet til dem, var folk av annen etnisk opprinnelse, for eksempel etterkommere av handelsfolk fra Vest- eller Sentral-Asia. Syro-orientalerne hadde ett erkebispesete i «Tangut» (eller «Tanchet»). Ettersom dette jo er folkeslagsnavn sikter kildene sannsynligvis til tangutenes daværende hovedstad [[Khara-Khoto]] (kinesisk: ''Heicheng'', sannsynligvis identisk med [[Marco Polo]]s ''Eçina''), og det er sannsynlig at dette erkebispedømmet etter noen år ble flyttet til [[Yinchuan]]. Kildene gir ikke full eller sikker oversikt over hvor syro-orientalerne dessuten hadde suffraganbispedømmer, men det nevnes [[Ganzhou (Zhangye)|Ganzhou]] (i dag et distrikt i [[Zhangye]]) og [[Shazhou]] nær [[Dunhuang]] (moderne stedsnavn), bispeseter som kan anses som henholdsvis sikre eller som svært sannsynlige.<ref>[[Nicolas Standaert]] (red.): ''Handbook of Christianity in China – Volume One: 635-1800'', [[Brill]], Leiden 2001, s. 109-110</ref>