Redigerer Tamkanin (avsnitt)

==== Kaniner som forsøksdyr ====
På 1900-tallet begynte forskere å utføre eksperiment på laboratorium-kaniner. I 1992 ble en vellykket [[kloning]] av en kanin gjennomført, og kaninen det andre dyret som har overlevd kloning.<ref name="RabbitHistory2">[http://www.rabbitworldview.com/rabbithistory2.php Rabbit History 2] {{Wayback|url=http://www.rabbitworldview.com/rabbithistory2.php |date=20110806085710 }}</ref>

I Norge finnes det ikke oppdrett av andre forsøksdyr enn sau og gris.<ref name="Omvisning">[http://oslovet.norecopa.no/ekskursjon.html Omvisning på Forsøksdyravdelingen, NVH: Dyrisk Ekskursjon] {{Wayback|url=http://oslovet.norecopa.no/ekskursjon.html |date=20150502131526 }}</ref> Forsøksdyravdelinger må importere dyrene sine fra utlandet. Kaniner blir kjøpt fra Tyskland og Sverige. De koster mellom cirka 300 og 1 000 kroner. Dersom de er drektige kommer prisen opp i 1 500 kroner.<ref name="Omvisning" />

Ifølge oversikt fra Utvalg for forsøk med dyr benyttes årlig noen hundre kaniner i forskning, diagnostikk og medisinsk produksjon.<ref name="regjeringen">[http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/20022003/stmeld-nr-12-2002-2003-/6/2/17.html?id=328456 Regjeringen - Landbruks- og matdepartementet: Kanin]</ref> Kaninene holdes vanligvis enkeltvis i små nakne bur med strødd bunn, men det finnes eksempler på at de holdes flere sammen i større og berikete binger, for eksempel inneholdende kasser og rør som kan tjene som ganger.

[[Dyreforsøk]] er å bruke dyr som testpersoner for blant annet sminke, medisiner og hygieneprodukter. Her er de to vanligste testene utført på kanin:
* ''The Draize Eye Test'', eller øyetesten som den kalles på norsk, blir brukt for å fastslå irritasjonen av et stoff når det påføres direkte på øyet. Vanligvis blir tre voksne [[albino]]kaniner brukt per stoff som testes. Kaninen blir påført stoffet i øynene i våken og bevisst tilstand, og den er som oftest fastspent.<ref name="DVA" /> Kaninene kan få endringer i øyet slik som rødhet, hevelse, blemmer og uklarheter, og de får oftest ikke smertestillende under testingen, fordi det kan forstyrre resultatene.<ref name="DVA">[http://www.dyrevern.no/kampanjer/dyretesting/fakta/tester Dyrevernalliansen: Tester som brukes på dyr i kosmetikkindustrien] {{Wayback|url=http://www.dyrevern.no/kampanjer/dyretesting/fakta/tester |date=20110623080116 }}</ref>
* Hudirritasjonstesten brukes for å undersøke giftigheten av substanser påført huden. Her blir tre voksne albinokaniner eller marsvin brukt per substans som testes. Kaninene eller marsvinene blir barbert og får skrapt opp huden på ryggen. Her blir de påført stoffet som kan være giftig for huden. Dyrene kan få rødhet, hevelse, betennelse, hudsprekker og sår- og blemmedannelse av stoffet, og de får normalt ikke smertestillende under testen.<ref name="DVA" />

Dyrevernaktivister påpeker ofte tre vanlige adferdsendringer hos kaniner i laboratorium:
* Stereotyp adferd: Kaninene utfører den samme handlingen igjen og igjen uten noe klart formål eller funksjon
* Selvdestruktiv adferd: For eksempel kan dyrene gnage på egen kropp
* Apati: Dyrene gir opp å kontrollere omgivelsene rundt seg, de slutter å være aktive, og interesserer seg ikke lenger for noe.