Redigerer
Tamhund
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Domestiseringen === Hund og menneske har levd i sameksistens gjennom årtusener. Lenge trodde man at domestiseringen av hunden skjedde for omkring {{nowrap|12 000–15 000 år}} siden, men forskning i senere år har vist oss at selve prosessen kan ha startet mye tidligere. Kanskje alt for omkring {{nowrap|40 000 år}}{{nowrap|}} siden, og kanskje på flere steder. Det hersker fortsatt uenighet om når og hvor det skjedde. Funnet av den {{nowrap|31 700 år}} gamle [[goyethunden]] har ledet noen til å tro av [[aurignackulturen]] i Europa var de første som domestiserte hunden,<ref name="Worldfirst" /> men det eksisterer flere teorier. Savolainen m. fl. publiserte i november 2011 en studie som indikerer at hunden først ble domestisert i det sørlige [[Sørøst-Asia]], nærmere bestemt i et område sør for [[Yangtze|Yangtse elva]].<ref name="Ardalan ''et al.'' (2011)">Arman Ardalan, Cornelya F. C. Kluetsch, Ai-bing Zhang, Metin Erdogan, Mathias Uhlen, Massoud Houshmand, Cafer Tepeli, Seyed Reza Miraei Ashtiani, & Peter Savolainen. (2011) [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ece3.35/pdf Comprehensive study of mtDNA among Southwest Asian dogs contradicts independent domestication of wolf, but implies dog–wolf hybridization]. ''Ecology and Evolution''. Besøkt 30. november 2011</ref> Denne teorien har imidlertid møtt kritikk fra flere hold. I senere tid har det dukket opp flere omfattende studier der hundens [[genom]] har blitt lagt til grunn for konklusjonene. Nye metoder og teknikker som øker nøyaktigheten har også blitt tatt i bruk, som for eksempel [[SNP genotyping]] (enkelt forklart, en mer presis måte å måle genetisk variasjon på) og [[SNP-mikromatriseanalyse]] (en måte å analysere et genom for et stort antall [[enkeltnukleotidpolymorfi]]er i en og samme operasjon). Disse verktøyene har gitt forskerne mer presise svar, noe som igjen har ført til flere nye oppdagelser. Den [[12. mai]] [[2011]] publiserte (online) Bridgett M. vonHoldt, John P. Pollinger, Dent A. Earl m. fl. en større og mer omfattende studie som viser at Savolainens konklusjoner trolig var feil eller misvisende. Det viser seg nemlig at hunder i Midtøsten har større genetisk variasjon enn hunder i det sørlige Sørøst-Asia.<ref name="GenRes" /> Derfor er det også større sannsynlighet for at hunden ble domestisert tidligere i dette området,<ref name="GenRes" /> noe som også sammenfaller med verdens arkeologiske beviser og en studie som viser at [[afrikansk ulv]] (en relativt nyoppdaget underart av ulv) er den ulven som har størst genetisk variasjon.<ref name="Gaubert" /> Da Skoglund ''et al.'' (2015) dokumenterte funnet av den såkalte [[tajmyrulv]] (et fossilfunn fra [[Tajmyrhalvøya]] i [[Sibir]]), kunne forskerne samtidig slå fast en hittil ukjent linje av ulver, som fantes for omkring {{nowrap|35 000 år}} siden, men siden har dødd ut (trolig.<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)"/> Den gentiske arven etter tajmyrulv lever imidlertid videre, siden forskerne fant introgresjon (flyt av gener) til blant annet [[sibirsk husky]], [[grønlandshund]] og [[shar pei]].<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)"/> Funnet støtter teorien om at hunden kan ha oppstått som flere ulike hendelser, på ulike steder og til ulik tid. I dette tilfeller tre ulike hendelser.<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)"/> Skoglund hevder imidlertid at, tajmyrulven neppe vil løse gåten om hundens opphav, siden den og hunden tilhøre parallelle linjer som trolig splittet fra ulvens [[stamtre]] omtrent samtidig, og før [[siste istids maksimum]].<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)"/> Funnet av tajmyrulven har imidlertid justert den gentiske tidslinjen, og sånn sett fått den [[molekylærbiologi|molekylære]] klokka (som måler takten av genetiske [[mutasjon]]er som bygger seg opp gjennom tid) til å tikke mer i takt med de [[arkeologi]]ske bevisene.<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)"/> I en ny studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet ''Nature Communication'' den 18. juli 2017, konkluderer Botigué ''et al.'' (2017) med at ulvens og tamhundens linjer trolig skilte lag for omkring {{nowrap|36 900–41 500 år}} siden,<ref name="Botigué ''et al.'' (2017)"/> noe som sammenfaller med bevisene fra tajmyrulvens genom.<ref name="Skoglund ''et al.'' (2015)"/> Videre konkluderer de med, at domestiseringen av hunden må ha startet mellom da og det tidspunktet da den sørøstasiatiske linjen med hunder oppstår, for omkring {{nowrap|17 500–23 900 år}} siden.<ref name="Botigué ''et al.'' (2017)"/> Botigué ''et al.'' (2017) hevder imidlertid at studien ikke gir noen svar med hensyn til hvor det skjedde og om prosessen kan ha skjedd som flere parallelle hendelser på ulike steder.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon