Redigerer Taket i det sixtinske kapell (avsnitt)

== Innhold ==
[[Fil:Forbidden fruit.jpg|thumb|left|300px|[[Adam og Eva]]s undergang og utkastelse fra [[Edens hage]].]]
Det åpenbare emnet for taket er læren om menneskehetens behov for [[Frelse (kristendom)|frelse]] som blir gitt av Gud via hans sønn Jesus. Det er en visuell metafor for menneskehetens behov for en pakt med Gud. Den gamle pakten til [[Israelitter|Israels barn]] via Moses og den nye pakten via Jesus hadde allerede blitt representert rundt på veggene i kapellet.<ref name="Shearman 2" />

Hovedkomponentene i utformingen er ni scener fra ''[[Første Mosebok]]'', av disse er fem mindre som hver for seg er innrammet og støttet av fire nakne ungdommer, eller ''ignudi''. Ved hver ende og under scenene er figurene til tolv menn og kvinner som spådde Jesu fødsel. På [[lunett]]ene, eller halvmåneformede områder, over hver av kapellets vinduer er det tavler som lister opp Jesu forfedre og medfølgende figurer. Over dem, i trekantede [[spandrille]]r, er ytterligere åtte grupper med figurer vist, men disse har ikke blitt identifisert med særskilte figurer fra Bibelen. Skjemaet er fullført med fire større pendentiver i hjørnene som hver illustrerer en dramatisk fortelling fra Bibelen.<ref name="Gardner 1"/>

De fortellende elementene i taket illustrerer at Gud skapte verden som en perfekt skapelse og plasserte menneskeheten i den, at menneskeheten falt i unåde og ble straffet med døden og adskillelse fra Gud. Menneskeheten sank ytterligere ned i synd og unåde, og ble straffet med en [[syndflod]]. Gjennom en avstamming av forfedre, fra [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]] til [[Josef (stamfar)|Josef]], sendte Gud en frelser til menneskeheten, [[Jesus Kristus]]. At det skulle komme en frelser ble spådd av Israels [[profet]]er og av [[sibylle]]ne i [[Antikken|den antikke verden]]. De forskjellige komponentene i taket er knyttet til denne [[Kristendom|kristne]] lære.<ref name="Gardner 1" /> Tradisjonelt har [[Det gamle testamente]] blitt oppfattet av kristne som et forbilde eller en forutsigelse av [[Det nye testamente]]. Mange hendelser og figurer i Det gamle testamente ble vanligvis forstått som å ha en direkte symbolsk forbindelse til en særskilt aspekt i livet til Jesus eller til et viktig element i den kristne lære eller til et sakrament som dåpen eller nattverden. [[Jona]] ble eksempelvis lett gjenkjent ved hans attributt av en stor fisk, og ble vanligvis forstått som å symbolisere Jesu død og gjenoppstandelse.<ref name="OM" />

[[Fil:Dividing Light from Darkness.jpg|thumb|Framstillingen av den skapende Gud som skiller lyset fra mørket, ble framstilt av Michelangelo på en eneste dag, og reflekterer kunstneren selv i skapelsen av takets mektige visuelle uttrykk.]]
Mens det meste av symbolismen i taket er datert til den tidlige kirke, har taket også elementer som uttrykker særskilt tenking i renessansen som søkte å forsone kristen [[teologi]] med filosofien til [[renessansehumanisme]].<ref>O'Malley (1986), s.112</ref> I løpet av [[1400-tallet]] i Italia, og i Firenze i særdeleshet, var det en sterk interesse for klassisk litteratur og i filosofiene til [[Platon]], [[Sokrates]] og andre forfattere fra [[antikken]]. Michelangelo hadde som en ung mann tilbrakt tid i det humanistiske akademi som ble etablert av [[Medici]]familien i Firenze. Han var kjent med de tidlig humanistiske inspirerte verkene som [[Donatello]]s bronseskulptur [[David (Donatello)|David]], og Michelangelo hadde selv svart på svarte med å utforme den enorme marmorstatuen av den nakne [[Michelangelos David|David]] som ble plassert i piazzaen i nærheten av [[Palazzo Vecchio]], rådhuset i Firenze.<ref>Gardner, Helen (1970): ''Art Through the Ages'', s. 466–467</ref> Den humanistiske visjon om menneskeheten var hvor folk responderte til andre folk, til sosialt ansvar og til Gud på en direkte måte, og ikke indirekte via mellomledd, slik som i kirken.<ref name="MA">Aston, Margaret (1979), s. 111–112</ref> Det kom i konflikt med den katolske kirken prioriteringer. Mens kirken vektla menneskeheten som vesentlig syndig og ufullkommen, framhevet humanismen menneskeheten som potensielt edel og vakker. Dette ble sammenfattet av [[Giovanni Pico della Mirandola]]s ''[[Hyllest til menneskets verdighet]]''.<ref>O'Malley (1986), s. 122.</ref> Disse to oppfatninger var ikke nødvendigvis uforenlig for den katolske kirke, men kun gjennom anerkjennelse at den unike veien for å oppnå denne «opphøyelsen av ånden, sinnet og legemett» var gjennom kirken som Guds virkemiddel. Å stå utenfor kirken var å stå utenfor frelsen. I taket på kapellet presenterte Michelangelo både katolske og humanistiske elementer på en slik visuell måte at de ikke opptrer i konflikt med hverandre. Inkluderingen av «ikke-bibelske» figurer som sibyllene eller ''ignudi'' er konsistent og i samsvar med rasjonaliseringen av humanistiske og kristen tankegang gjennom hele [[renessansen]]. Denne rasjonaliseringen ble senere målskive for den katolske [[motreformasjonen]].

Ikonografien for taket har blitt tolket forskjellig i århundrenes løp, og en del tolkninger har blitt tilbakevis eller tolket på nytt av moderne forskning, men del elementer, som identiteten til figurene i lunettene og spandrillene, har holdt stand mot tolkning.<ref>O'Malley (1986), s. 102–110</ref> Moderne forskere har også forsøkt, ennå uten hell, å bestemme en skriftlig kilde for takets teologiske program, og har forsøkt å finne ut om det helt eller delvis var tenkt ut av kunstneren selv, som både var kyndig i Bibelen og var en intellektuell.<ref>O'Malley (1986), s. 105</ref> Det er også av interesse for en del moderne forskere om hvilken grad Michelangelos egen åndelige og psykologiske tilstand er reflektert i ikonografien og takets kunstneriske uttrykk. En slik spekulasjon er at Michelangelo var slitt mellom [[Homofili|homofilt]] begjær og lidenskapelig kristen tro.<ref>Anthony Bertram (1970) diskuterer dette som et skjult lag i verkets mening og skriver at «The principal opposed forces in this conflict were his passionate admiration for classical beauty and his profound, almost mystical Catholicism, his homosexuality, and his horror of carnal sin combined with a lofty Platonic concept of love.»</ref>