Redigerer T-banen i Oslo (avsnitt)

=== De vestlige forstadsbaner ===
==== Holmenkollbanen ====
{{Hoved|Holmenkollbanen}}
Holmenkollbanen ble satt i drift mellom [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] og [[Besserud stasjon]] i [[1898]] og var da Nordens første [[forstadsbane]] og Norges første [[jernbane]]linje med elektrisk drift. Den ble bygget og drevet av det private selskapet [[A/S Holmenkolbanen]]. Opprinnelig hadde bare strekningen mellom Majorstuen og Slemdal dobbeltspor,<ref>{{Kilde www|url = http://www.tekniskmuseum.no/no/utstillingene/stroem_lys/trikk.htm|tittel = Med Holmenkollbanen i hundre år - 1898–1998|besøksdato = 2008-02-03|utgiver = [[Norsk Teknisk Museum]]|dato = |url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20071019230707/http://www.tekniskmuseum.no/no/utstillingene/stroem_lys/trikk.htm|arkivdato = 2007-10-19}}</ref>, men ble i 1905 utvidet til dobbeltspor frem til Besserud. I 1916 ble den forlenget til [[Frognerseteren stasjon|Frognerseteren]], og i 1928 åpnet [[undergrunnsbanen]] mellom Majorstuen og [[Nationaltheatret stasjon (T-bane)|Nationaltheatret]]. I forbindelse med byggingen av [[Tryvannstårnet]] ble linjen forlenget til [[Tryvann]], en strekning som ble fjernet da tårnet var ferdig. Etter at [[Tryvann Vinterpark]] ble åpnet og senere utvidet, har det vært diskutert å forlenge banen hit, men ingen vedtak er ennå gjort.

Ifølge Ruter blir en «Tryvannsbane så ulønnsom at den vil kreve et tilskudd på minst 1&nbsp;500 kroner pr. reise», og at «byggingen av banen er kostnadsberegnet til 150&nbsp;millioner kroner».<ref name="autogenerated1">{{Kilde www|url = http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.5437046|tittel = Ruter slakter Tryvannsbanen|besøksdato = |utgiver = [[NRK Østlandssendingen]]|dato = 2008-04-21}}</ref>

==== Røabanen ====
{{Hoved|Røabanen}}
Røabanen åpnet i 1912 og het da Smestadbanen. Strekningen brukes også av Kolsåsbanen frem til [[Smestad stasjon|Smestad]] og tar av fra den nedlagte [[Sørbyhaugen stasjon]] mot Bærum.

==== Sognsvannsbanen ====
{{Hoved|Sognsvannsbanen}}
De første planene for en [[forstadsbane]] til [[Sognsvann]] ble tegnet av A/S Holmenkolbanen i 1904. Disse planene innebar en linje som skulle ta av fra [[Gaustad stasjon]] på Holmenkollbanen og kjøre forbi Geitmyren til [[Sagene]].<ref name="Nilsen132">[[#refNilsen1998|Nilsen 1998]], s. 132</ref> Her skulle banen korrespondere med [[Sagene ring|Sagenetrikken]].<ref name="Stang115">[[#refStang1980|Stang 1980]], s. 115</ref> Disse planene ble midlertidig lagt på is, da Holmenkolbanen A/S hadde liten tro på en bane til et så tynt befolket område. Ti år senere begynte befolkningssentra rundt [[Sogn (Oslo)|Sogn]] og [[Tåsen]] å reise seg. [[Aker kommune]] stiftet i 1917 et eget selskap, [[A/S Akersbanene]], som skulle ta for seg utbyggingen av en bane til Sognsvann. Mens A/S Holmenkolbanen hevdet at de var best egnet til å bygge en forstadsbane i et område de allerede hadde en bane i, mente Aker kommune at det var en dårlig idé å la et privat selskap med kommersielle interesser påta seg rollen som eiendomsutvikler.<ref name="Nilsen132" /> Departementet bestemte seg til slutt for Akersbanenes plan, og byggingen ble igangsatt i januar 1922.<ref name="Nilsen133">[[#refNilsen1998|Nilsen 1998]], s. 133</ref> Arbeidene ble midlertidig stoppet grunnet en arbeidskonflikt i 1924 og ble først i 1933 gjenopptatt. Banen sto ferdig 10. oktober 1934 med dobbeltspor frem til [[Østhorn stasjon]] (som da het Korsvoll) og enkeltspor videre til Sognsvann.<ref name="Nilsen133" />

==== Kolsåsbanen ====
{{Hoved|Kolsåsbanen|Lilleakerbanen}}
Lilleakerbanen åpnet som trikkelinje til [[Lilleaker]] i 1919, til [[Haslum stasjon|Haslum]] i 1924 og til Kolsås i 1930. En forbindelse mellom Lilleakerbanen ved [[Jar stasjon|Jar]] og Røabanen ved [[Sørbyhaugen stasjon|Sørbyhaugen]] åpnet 1942. Den nye forbindelsen Nationaltheatret – [[Kolsås stasjon|Kolsås]] fikk navnet '''Kolsåsbanen''' og ble trafikkert med brede vogner. Trikkene snudde fra samme tidspunkt på Jar, og Lilleakerbanen er fremdeles en del av [[trikken i Oslo|trikkenettet i Oslo]].

[[Fil:U-bane-krasj 1980.jpeg|thumb|Kolsåsbanen og Holmenkollbanen kjørte her samtidig inn på fellessporet ved Frøen, 1980.{{Byline|Thoresen, Rolf / Oslo byarkiv.}}]]
Etter krigen ble Røabanen forlenget i flere omganger, men ellers skjedde det svært lite med de vestlige forstadsbanene med hensyn til banenett og stasjoner gjennom de neste 40 årene.

Tidligere hadde alle de vestlige banene endestasjon ved Nationaltheatret stasjon. Tunnelen ble i 1987 forlenget til [[Stortinget stasjon]]. Her hadde også de østlige T-baner sin endestasjon, og stasjonen fungerte da som en overgangsstasjon fra 1987 til 1995. Gjennomkjøring var i denne perioden ikke mulig pga. de forskjellige strømsystemene. I 1995 ble vogner med begge strømsystemer tatt i bruk, slik at alle linjer kunne kjøres gjennomgående.

De vestlige linjene var opprinnelig bygget og drevet av private selskaper. A/S Bærumsbanen ble overtatt av Oslo Sporveier i 1971. Sporveien overtok også driften av A/S Ekebergbanen og A/S Holmenkolbanen i henholdsvis 1965 og 1975, men først i 1991 fusjonerer de tre selskapene.

Alle de vestlige banene ble opprinnelig bygget for drift med [[kontaktledning|luftledning]], men i dag bruker samtlige strømskinne.

[[Kolsåsbanen]] var stengt for oppgradering fra 1. juli 2006. Strekningen Jar – [[Bekkestua]] ble fra høsten 2007 og frem til vinteren 2009 betjent med [[sporvei|sporvogn]]. Strekningen mellom Avløs og [[Kolsås stasjon|Kolsås]] ble gjenåpnet 12. oktober 2014 som siste delstrekning, antall stasjoner er dermed igjen 100 (som til sammenligning er antallet stasjoner på [[Stockholms tunnelbane]]).