Redigerer Syvårskrigen (avsnitt)

==Kampene i Europa==
===Fredrik II som strateg===
Fredrik II hadde stor interesse for militærvesenet, og Preussen var på dette tidspunktet sterkt militarisert. Selv om de prøyssiske styrker var undertallige, var de godt organisert, vel utrustet og trent. Den franske filosofen [[Voltaire]] beskrev det slik at Preussen var en armé med en stat, og ikke en stat med en armé. 

Da Fredrik II krysset grensen til Sachsen med sine prøyssere var verken den sachiske eller den østerrikske hæren forberedt. I [[slaget ved Lobositz]] hindret Fredrik en isolert saksisk armé fra å få hjelp fra en østerriksk armé under general von Browne. Sakserne lyktes i å forsinke prøysserne, slik at slaget ikke var en ren seier for Fredrik II. 

Våren [[1757]] tok Fredrik igjen initiativet ved å marsjere mot [[Praha]]. Etter [[slaget ved Praha]] beleiret prøysserne byen, men måtte gi opp dette etter å ha lidd sitt første nederlag i slaget ved Kolin. 

Østerrikerne var nå klare til å angripe prøyssiske områder og en fransk armé under Soubise nærmet seg fra vest. Prøysserne derved i en presset situasjon. Fredrik lyktes med å slå den franske i [[slaget ved Rossbach]] og den østerrikske hæren i [[slaget ved Leuthen]]. Ved å møte fienden i to separate slag, unngikk han å møte en sterkt overtallig hær samlet. Fredriks raske forflytting og å slå fiendens styrker stykkevis ble av [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] senere kalte «et mesterverk av manøvrering og pågangsmot». Dermed hadde Fredrik II igjen vist seg som en av Europas fremste hærførere. 

===Krigslykken snur for prøysserne===
[[Fil:Europe 1748-1766 en.png|miniatyr|Nasjonale grenser i Europa i årene 1748 til 1766]]
Våren [[1758]] invaderte Fredrik Østerrike, men lyktes ikke i å vinne noen større seier. I vest lyktes hans styrker bedre, da de slo franskmennene i både [[slaget ved Rheinberg]] og [[slaget ved Krefeld]]. I øst sto [[slaget ved Zorndorf]] i Preussen, der Fredriks 35&nbsp;000 soldater kjempet mot 43&nbsp;000 russere under grev Femor. Slaget endte uten noen klar seier. [[25. september]] 1758 sto [[slaget ved Tornow]], som heller ikke ble klart avgjort, da en svensk hær slo tilbake seks prøyssiske angrep. [[14. oktober]] samme år overrasket østerrikerne den prøyssiske hovedstyrken i [[slaget ved Hochkirch]]. Fredrik mistet store deler av sitt [[artilleri]], men klarte å trekke seg tilbake på en ordnet måte. 

I [[1759]] fulgte flere alvorlige nederlag for prøysserne. I [[slaget ved Kay]], også kalt slaget ved Paltzig, slo grev Saltikov med 70&nbsp;000 russiske soldater 26&nbsp;000 prøyssere under general [[Carl Heinrich von Wedel]]. Hannovers styrker slo 60&nbsp;000 franskmenn i [[slaget ved Minden]], men Fredrik mistet allikevel halvparten av sin hær i [[slaget ved Kunersdorf]]. I [[slaget ved Maxen]] lyktes den østerrikske generalen Daun å tvinge et prøyssisk korps med 13&nbsp;000 mann til å overgi seg.

[[1760]] ble nok et dårlig år for Preussen, men ikke helt katastrofalt. Den prøyssiske generalen Fouque ble slått i [[slaget ved Landshut]]. Franskmennene tok [[Marburg]], mens svenskene tok deler av [[Pommern]]. Hannover seiret over Frankrike i [[slaget ved Marburg]], mens østerrikerne tok [[Glatz]] i Schlesien. I [[slaget ved Liegnitz]] seiret Fredrik, selv om hans styrker var underlegne i forholdet tre til en. Russerne under general Totleben og østerrikerne under general [[Peter Lacy]] tok kontroll over [[Berlin]] i en kort periode. Mot slutten av året seiret Fredrik i [[slaget ved Torgau]].

===Slutten av krigen===
I [[1761]] kom Spania inn i krigen, da landet erklærte krig mot Storbritannia den [[4. januar]]. I [[slaget ved Villinghausen]] slo [[Ferdinand av Braunschweig]] en fransk styrke på 92&nbsp;000 mann. Russerne tok et større område i Pommern, mens østerrikerne tok [[Świdnica]]. 

På dette tidspunktet truet Storbritannia med å trekke tilbake sine subsidier til Preussen. Ettersom den prøyssiske styrken hadde minsket til 60&nbsp;000 mann var det klart at slutten nærmet seg. Men [[5. januar]] [[1762]] døde tsarinaen, og den prøyssiskvennlige [[Peter III av Russland|Peter III]] kom til makten. Han tilbød straks en fredsavtale som tok Russland ut av striden. 

Den siste store trefningen var [[slaget ved Freiberg]] den [[29. oktober]] 1762, mellom Preussen og Østerrike.