Redigerer Syros (avsnitt)

=== Eldste tid ===
Øya ble i henhold til arkeologiske bevis befolket i forhistorisk tid (4000 f.Kr.) og senere i [[Egeisk kultur|egeisk tid]] (3000 f.Kr., se [[kykladisk sivilisasjon]]), noe som tilsvarer gresk bronsealder. I områdene ved Kastri og Khalandriani har det blitt avdekket graver og gjenstander fra lokal kultur.<ref name="greeka">[http://www.greeka.com/cyclades/syros/syros-history.htm «History of Syros»], ''Greeka''</ref>

Øya ble først kalt Syra, deretter Syros eller Siros, og det synes som om den i [[antikken]] ble bosatt av [[Fønikere|en fønikisk koloni]].{{Tr}} Øya er nevnt i [[Homer]]s ''[[Odysseen]]'' som landet, da kalt under det gamle navnet «Syrie», til svinerøkteren Evmaios.<ref>Homer: ''Odysseen'', femtende sang, 403. Oslo: Gyldendal, oversatt av P. Østbye, 1976.</ref> Det er funnet spor fra bosetninger fra 600-tallet f.Kr. på høyden Agia Pakous i Galissas og vest for Ermoupolis. I løpet av 500-tallet f.Kr. fikk Syros bosetning fra øya [[Samos]] ikke langt fra kysten av [[Anatolia]]. En av dem var filosofen [[Ferekydes av Syros|Ferekydes]] som ble lærer for [[Pythagoras]].<ref name="greeka"/>

Byen hadde to ledende byer, Syros (dagens moderne Ermoupoli) og en annen by på vestkysten hvor dagens Galissas ligger. Førstnevnte by ble bygd av [[jonere]]. I årenes løp ble øya bosatt av persere, romere, frankere og tyrkere som alle etterlot sine kulturelle trekk.{{Tr}} I løpet av [[Romerriket|romersk tid]] vitner [[arkeologi]]ske levninger, blant annet av bronsemynter, om større økonomisk utvikling. I romersk tid var øyas senter der hvor dagens Ermoupoli ligger.