Redigerer Syrekonstanten (avsnitt)

== Faktorer som avgjør syrer og basers relative styrke ==
Ettersom den er en [[likevektkonstant]] blir syrekonstanten K<sub>a</sub> bestemt av forskjellen i frie energier &Delta;G&deg; mellom reagensene og produktene, særlig, mellom de protonerte (AH) og de-protonerte (A<sup>&ndash;</sup>)-tilstandene. Molekylære interaksjoner som favoriserer den deprotonerte (A<sup>&ndash;</sup>)-tilstanden framfor den protonerte (AH)-tilstanden vil øke K<sub>a</sub> (fordi ratioen [A<sup>&ndash;</sup>]/[AH] øker) eller, tilsvarende, senke pK<sub>a</sub>. Omvendt vil molekylære interaksjoner som favoriserer den protonerte (AH)-tilstanden framfor den deprotonerte (A<sup>&ndash;</sup>)-tilstanden senke K<sub>a</sub> (fordi ratioen [A<sup>&ndash;</sup>]/[AH] er lavere) eller, tilsvarende, øke pK<sub>a</sub>.

Anta for eksempel at den protonerte (AH)-formen donerer en [[hydrogen-binding]] AH<math>\cdots</math>X til et annet atom V, som den deprotonerte formen ikke kan (siden den ikke har mer hydrogen igjen). Den protonerte formen blir favorisert fordi den har en hydrogenbinding, så pK<sub>a</sub> øker (K<sub>a</sub> synker). Størrelsen på pK<sub>a</sub>-forskyvningen kan til og med avgjøres utfra endringen i &Delta;G&deg; ved bruk av ligningen
<math>K_{\text{a}} = e^{-\frac{\Delta G^\circ}{RT}}</math>.

Andre molekylære interaksjoner kan også skifte pK<sub>a</sub>. Tillegg av en elektron-tilbaketrekkende kjemisk gruppe (slik som [[oksygen]], et [[halid]], en [[cyano]]-gruppe eller til og med en [[fenyl]]ring) til molekylet nær det titrerende hydrogenet vil favorisere den deprotonerte tilstanden (ved å stabilisere elektronet som etterlates når protonet dissosierer) og dermed senke pK<sub>a</sub> (høyne K<sub>a</sub>). For eksempel fører suksessiv oksidasjon av [[hypoklorisk syre]] til stadig forhøyet K<sub>a</sub>: HClO < HClO<sub>2</sub> < HClO<sub>3</sub> < HClO<sub>4</sub>. Differansen i verdier av ''K''<sub>a</sub> mellom [[hypoklorisk syre]] HClO og [[perklorisk syre]] HClO<sub>4</sub> er omtrentlig 11 grader av størrelsesorden (pK<sub>a</sub>-forskyvning på ~11). Elektrostatiske interaksjoner kan også påvirke likevekten. Nærværet av omgivende negative ladninger vil disfavorisere dannelsen av negativt ladede, deprotonerte arter og følgelig øke pK<sub>a</sub>. Særlig kan ioniseringen av en gruppe på et molekyl påvirke pK<sub>a</sub> til en annen.

[[Fumarsyre]] og [[maleisk syre]] er klassiske eksempler på forskyvninger i pK<sub>a</sub>. Begge molekyler har samme sammensetning ettersom de er to [[karboksylsyre]]-grupper adskilt av to karbonatomer med dobbeltbinding: fumarsyre er [[trans]]-[[isomer]] mens maleisk syre er [[cis]]-[[isomer]]. Utfra symmetri kan man forestille seg at de to karboksylsyrene hadde den samme
pK<sub>a</sub>, noe som typisk er ~4 for [[karboksylsyre]]r. Det stemmer nesten for [[fumarsyre]], som har pK<sub>a</sub>-er på omtrent 3,5 og 4,5. [[Maleisk syre]] derimot har pK<sub>a</sub>-er på om lag 1,5 og 6,5. Når ''en'' av dens karboksylsyrer deprotoneres kan den andre danne en sterk hydrogenbinding til den. Totaleffekten blir at den deprotonerte tilstanden til den hydrogenbindings-mottakende gruppen favoriseres (senker dens pK<sub>a</sub> fra ~4 til 1,5) og at den protonerte tilstanden til den hydrogenbindings-avgivende gruppen favoriseres (høyner dens pK<sub>a</sub> fra ~4 til 6,5).