Redigerer Svinefylking (avsnitt)

=== Germanere ===
I [[Nord-Europa]] og i [[Norden]] hadde kileformasjon lange tradisjoner. Germanernes og frankernes fremste angrepsformasjon var nettopp å angripe i kileformasjon. På tysk omtalt som ''Keilerkopf'' eller ''Keil'' («villsvinhode», «kile»)<ref name="Delbrück"> Delbrück, Hans (1920): [http://www.zeno.org/Geschichte/M/Delbr%C3%BCck,+Hans/Geschichte+der+Kriegskunst/2.+Teil.+Die+Germanen/1.+Buch.+Der+Kampf+der+R%C3%B6mer+und+Germanen/2.+Kapitel.+Das+germanische+Kriegertum Zweites Kapitel, Das germanische Kriegertum], ''Geschichte der Kriegskunst im Rahmen der politischen Geschichte'', [http://www.zeno.org/Geschichte/M/Delbr%C3%BCck,+Hans/Geschichte+der+Kriegskunst Innholdsfortegnelse], ISBN 0-8371-8163-1. Via Zeno.org</ref> er et tilsvarende tysk begrep for å beskrive angrepsformasjonen til det forhistoriske infanteriet til de [[Keltere|keltiske]] og germanske stammene i kampen mot romerne. Den ble brukt til å tvinge de romerske styrkene til å splitte og ble senere brukt spesielt på de svakeste enhetene.

På grunn av den høye disiplinen denne formasjonen krevde og den relativt høye sannsynligheten for fiasko, antas det at frontlinjene var fylt med de beste og tyngst pansrede krigerne av de germanske klanene som måtte bryte den romerske frontlinjen. Til tross for den utsatte posisjonen var det ettertraktet for den enkelte kriger å få berømmelse og ære i kampen. I følge den romerske historikeren [[Tacitus]] i hans verk [[Germania (Tacitus)|''Germania'']] var kileformasjonen en tettpakket folkemengde, sterk på alle kanter, ikke bare foran og bak, men også på flankene. Imidlertid var det også det farligste posisjonen, hvorav behovet for å være tungt pansret. Å svikte når det risikoen var størst eller flykte fra kampen var tilsvarende den største tapet av ære:

<blockquote>
«Slaglinjen stiller de opp i kileform. Å forlate plassen i formasjonen såfremt man igjen rykker frem, ser de på som uttrykk for rådsnarhet snarere enn feighet. De bringer sine døde bakover også når de står i fare for å tape et slag. Å ha etterlatt skjoldet på slagmarken regnes for en helt særlig skjendsel. Den skyldige er siden æreløs... (...) mange som overlever en krig på denne måten, gjør ende på skammen ved å henge seg.»<ref>Tacitus (2023), s. 135-136</ref>
</blockquote>

Fordelen med en slik spissformet fylking, i henhold til historikeren [[Claus Krag]]s kommentar til ''Germania'':, var at de som sto i de bakerste rekkene, presset på fremover, samtidig som formasjonen på yttersiden kunne beskyttes av en vegg av skjold. Mens romerne la vekt på streng disiplin og at hver mann holdt sin plass i formasjonen, var germanerne når striden først var i gang, mindre opptatt av selve formasjonen og mer innstilt på en bevegelig krigføring. Romerne tolket dette som uttrykk for mangel på organisasjon og utholdenhet.<ref>Tacitus (2023), s. 180</ref>