Redigerer Sveriges flagg (avsnitt)

===Unionen med Norge===
Den [[7. mars]] [[1815]] ble det fastsatt et felles orlogsflagg for [[Sverige]] og [[Norge]]. Dette var identisk med det tidligere svenske orlogsflagget, med unntak av at det i ''kantonen'' (det øvre hjørnet nærmest stangen) var satt inn et rødt felt med et diagonalt hvitt kors. Dette var ment å symbolisere Norge, med de samme fargene som [[Dannebrog]], landets tidligere flagg i unionen med [[Danmark]]. Utformingen var foreslått av den norske statsminister [[Peder Anker]]. I [[1818]] ble det innført et felles handelsflagg for begger riker, med samme utforming som unionsorlogsflagget, men rettskåret. 

Kort tid etter kom andre bestemmelser som sa at [[orlogsflagg]]et også skulle benyttes for fartøyer og bygninger som tilhørte los-, toll- og postvesen, men med deres respektive symboler i gull på et hvitt felt midt i det gule korset. 
Fartøyer som postverket leide for å føre post kunne føre det svenske flagget med splitt, men uten gul tunge.

De første unionsflaggene var dårlig likt i begge land, og særlig i Norge, fordi de så klart var mer svenske enn norske. I mellomtiden hadde Norge i [[1821]] fått sitt eget handelsflagg, identisk med det nåværende. Men orlogsflagget måtte i henhold til Norges Grunnlov være et unionsflagg.

[[Fil:Orlogsgjøs 1844.jpg|thumb|«Sildesalaten» med svenske proporsjoner, brukt som felles orlogsgjøs og diplomatisk flagg 1844-1905.]] 
[[Fil:Swedish norwegian union flag.svg|thumb|Sveriges handelsflagg med unionsmerke 1844-1905.]]
Da Kong [[Oscar I]] kom på tronen i [[1844]], var hans «morgengave» til det norske folk nye unionsflagg og unionsvåpen som markerte likestillingen mellom de to rikene. I begge lands flagg, både handels- og orlogsflaggene, ble det samme [[Sildesalaten|unionsmerket]] satt inn i kantonen. Det besto av fargene fra begge lands flagg, sammenstilt i et felt delt av to diagonaler. Unionsflaggene ble innført for begge land ved kongelig resolusjon av [[20. juni]] 1844.

Utformingen imøtekom det norske ønsket om eget orlogsflag og symbolsk likestilling, og det ble derfor godt mottatt i Norge. Men i Sverige møtte den motbør. Unionsmerket kunne minne om en matrett som var populær i begge land, en ''sildesalat''. Navnet «sillsalladen» ble først brukt i Sverige som en nedsettende betegnelse, og opphavsmannen skal ha vært C. O. Brakel, som lanserte det under en tale i Riddarhuset. 

Mens unionsmerket ble fjernet fra Norges handelsflagg i [[1899]], ble «sillsalladen» beholdt i alle svenske flagg til unionsoppløsningen.