Redigerer Sverdrup (avsnitt)

==Slektsvåpen==
Slektens [[våpenskjold]] ble først tatt i bruk av [[prest]]en Lauritz Sverdrup i [[Vang (Hamar)|Vang]] i 1650. Det har [[skjold (heraldikk)|skjold]] delt i [[blå]]tt og [[sølv]]. I 1. [[felt (heraldikk)|felt]] tre [[oppvoksende]] naturlige [[rose (heraldisk)|roser]], og i 2. felt en tredelt busk med blad. På [[hjelm]]en er [[hjelmtegn]]et en «væpnet» ([[harnisk]]kledt) arm som holder et [[sverd]]. 

Opprinnelig var det en rosegren istedenfor sverdet, og rosegrenen finnes i seglet fra 1796 for Bernt Ancher Sverdrup (Nissen & Aase).

Overretts[[prokurator]] Hans Sverdrup brukte i 1730 et segl med i [[oval]]t skjold en naturlig rose mellom to [[palme]]grener (?) som alle vokser opp fra en gressbakke. Hjelmtegnet er den harniskkledte armen som holder rosegrenen (Hans Krag).

Eidsvollsmannen Georg Sverdrups segl på [[Grunnloven]] den 17. mai 1814, har våpen med i skjoldet initialer og på hjelmen en arm med en [[sabel]].