Redigerer Svelvik befestninger (avsnitt)

=== Napoleonskrigene ===
Ved inngangen til [[Napoleonskrigene]] i 1801 ble det igjen plassert ut kanoner ved Svelvikstrømmen, og batteriet på Batteriøya ble forsterket med et mindre støttebatteri på fastlandet like sør for øya. Etter [[Slaget om København (1807)|slaget om København i 1807]], der hele den dansk-norske flåten falt i britiske hender, ble Drammen havn og skipene som lå der sårbare for fiendtlige raidere. Befestningene ved Svelvik ble derfor forsterket med 18–22 kanoner på Batteriøya og ni på Kosletten, og ble kjent som «Svelvigs Batterier». Skytset var oppstilt i åpne stillinger bygd av tømmer med jord- og steinvoller. Kanonene ble hentet fra [[Akershus festning]], og ble flyttet tilbake dit etter 1814.<ref>{{ Kilde bok |forfatter= Sigfred Loe Eier |utgivelsesår= 1945 |tittel= Svelviks historie |forlag= Svelvik kommune |url= https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101607001?page=147 |side= 135-147 }}</ref>
<gallery>
Kartblad 26-1- Det Huurumske Compagnie District; versjon 1, 1800.jpg|Kart over «Det Huurumske Compagnie District» fra år 1800.
Jarlsberg og Larviks amt nr 14- Grund- og Profiltegning over Batteriene ved Svelvig i Drammens Fjord, 1800.jpg|Plan for batteriet på Batteriøya fra samme år.
Jarlsberg og Larviks amt nr 16- Militær Plan over Svelvigs Batterier og Egnen omkring Samme, 1807.jpg|Kartskisse av «Svelvigs Batterier», fra 1807.
Jarlsberg og Larviks amt nr 19- Croquis over Situationen ved Svelvig i Drammens Fjord, 1815.jpg|Militært situasjonskart for Svelvik, fra 1815.
</gallery>