Redigerer Sveits’ historie (avsnitt)

== Reformasjonen (1523–1648) ==
[[Fil:Ulrich-Zwingli-1.jpg|thumb|[[Ulrich Zwingli|Zwingli]]. Maleri av [[Hans Asper]] (1531)]]
[[Fil:ReformationsdenkmalGenf1.jpg|thumb|«[[Det internasjonale reformasjonsmonumentet|Reformasjonsmuren]]» i Genève viser fire ledende protestanter: [[Guillaume Farel|Farel]], [[Jean Calvin|Calvin]], [[Théodore de Bèze|Bèze]], og [[John Knox|Knox]].]]

Mellom [[1513]] og [[1798]] var de tretten kantoner i edsforbundet. Det fantes også områder som var underlagt én eller flere kantoners fellesadministrasjon. En politisk forsamling for hele edsforbundet eksisterte også, ''Tagsatzung''. Kantonenes forhold til [[den katolske kirke]] var det viktigste politiske spørsmålet på [[16. århundre|1500-tallet]]. [[Reformasjonen]] ble begynnelsen på en lang rekke med stridigheter mellom de katolske og [[Protestantisme|protestantiske]] kantonene, og det konstitusjonelle spørsmålet forble en kilde til konflikt på sveitsisk område fram til [[napoleonskrigene]].

[[Fil:Jean Calvin.png|thumb|150px|left|Den pietisiske [[Jean Calvin]] slo seg ned i [[Genève]].]]
Noen av de fremste kritikerne av den katolske kirken, [[Ulrich Zwingli|Huldrych Zwingli]] og [[Jean Calvin]], var virksomme i Sveits på denne tiden. Huldrych Zwingli var prest i kirken [[Grossmünster]] i [[Zürich]] i [[1518]], og sluttet seg til reformasjonen i [[1523]]. Zürich og fem andre kantoner brøt på [[1520-årene|1520-tallet]] med den katolske kirken mens de resterende kantonene forble tro mot paven.

[[Genève]] utviklet seg på 1500-tallet til et sentrum for reformasjonen. Byen slo seg først sammen til et forbund med Bern og Fribourg på 1520-tallet. Kort tid etter kom Genève med i edsforbundet. Trebyalliansen kom først i stand for å få en felles front mot [[Savoie|Savoia]]. I [[1536]] kom den franske reformatoren Jean Calvin til Genève. Genève utropte seg til [[republikk]], men beholdt sine sterke bånd til edsforbundet. Calvin hadde brutt med den katolske kirke i [[1532]], men i ble i [[1538]] tvunget til å forlate byen. Calvin kom tilbake i [[1541]] og styrte Genève med det mål å skape en gudsstat i henhold til tanken om at velstand er Guds måte å belønne menneskelige dyder som flid og sparsommelighet. Calvins regime var strengt, og forbød blant annet sang og musikk, også orgelmusikk i kirken. I Calvins tid ble Genèveakademiet grunnlagt i [[1559]], og dette ble begynnelsen på det senere [[Universitetet i Genève]].

Det ble utkjempet to [[borgerkrig]]er mellom de reformerte og de katolske kantonene, de såkalte [[Kappelerkrigene]] (tysk: ''Kappeler Kriege''), først i [[1529]] og deretter [[1531]]. I den siste falt Zwingli på slagmarken. Freden som fulgte løste den religiøse konflikten på den måten at hver kanton på selvstendig vis kunne bestemme sin egen trostilhørighet.

[[Motreformasjonen]] ble ledet av kardinalen [[Carlo Borromeo]]. Han grunnla i [[Milano]] et eget seminar for å utdanne katolske, sveitsiske prester. Under motreformasjonen fikk de katolske kantonene en mektig alliert i den [[Spania|spanske]] regenten [[Filip II av Spania|Filip II]]. I [[1586]] dannet de katolske kantonene alliansen ''Det gylne forbund'' (tysk: ''Der Goldener Bund''), som innebar at de allierte kantonene inngikk en felles forsvarspakt mot indre og ytre fiender samt forsikret å holde fast på den katolske troen. Politisk vant katolisismen en seier da [[Bern]] måtte avgi [[Chablais]] og [[Pays de Gex]] til Savoia i [[1567]]. Katolikkenes posisjon var sterk, men den ble brutt i [[1712]] i en religionskrig mot de protestantiske kantonene.

Under [[tredveårskrigen]] var Sveits relativt sett «en oase av fred og framgang»<ref>Sitat av [[Hans Jakob Christoffel von Grimmelshausen]]</ref> i det krigsherjede Europa, hovedsakelig på grunn av at alle stormaktene i Europa var avhengige av sveitsiske leiesoldater, og at de dermed ikke ville at Sveits skulle falle i hendene på fienden. Sveitsiske hærførere som [[Jörg Jenatsch]] og [[Johann Rudolf Wettstein]] deltok aktivt i krigen. [[Graubünden]], den største, østligste og tynnest befolkede kantonen i Sveits, deltok også i krigen fra [[1620]], noe som førte til at de mistet [[Valtellina]] til [[Italia]] i [[1623]].