Redigerer Svein Tjugeskjegg (avsnitt)

===Opprør mot Harald Blåtann===
Harald Blåtann fikk sønnen Svein med en kvinne ved navn [[Gunhild (ca. 965)|Gunhild]], eller eventuelt en annen kvinne, også kalt for Gunnhild, men som moderne forskning har identifisert som [[Tove av Danmark|Tove]].<ref>Heiberg, Steffen (2004): ''Danske dronninger i tusind år'', København : Gyldendal, 3.utg., ISBN 87-02-02946-4, s. 17</ref> I noen gamle kilder opptrer Svein som en illegitim sønn av Harald Blåtann og ble oppfostret av den mytiske vikinghøvdingen [[Palnatoke]], jarl av [[Jomsborg]].{{tr}} Selv om det ikke er blitt bevist, er det blitt hevdet at Svein ikke arvet kongedømmet etter sin far, men at han gjorde opprør og nedkjempet og drepte ham i et slag.{{tr}} Det er kanskje ikke riktig, men det er indikasjoner på at Harald Blåtann ikke frivillig ga opp kronen for sønnen.{{tr}} Det eneste som vi vet med sikkerhet er at Svein kom på tronen etter farens død i 986 eller 987.{{tr}}

[[Snorre Sturlason|Snorre Sturlasson]] skriver i ''[[Heimskringla]]'' at Svein ville ha halvparten av kongsmakten, noe Harald Blåtann nektet.{{tr}} Svein gikk da sammen med [[Jomsvikingene]] til fosterfaren Palnatoke til strid mot faren.{{tr}} Det ble et voldsomt slag som gamlekongen vant, men han fikk sår som han døde av og Svein ble dermed likevel konge.{{tr}}

Den [[Tyskland|tyske]] kirkehistorikeren [[Adam av Bremen]] var sterkt kritisk til Svein og hevder i verket ''Gesta Hammaburgensis Ecclesiae Pontificum'' fra siste halvdelen av [[1000-tallet]] at Svein ble avsatt av den svenske kongen [[Erik Seiersæl]] som deretter styrte Danmark inntil han døde i [[994]] eller [[995]].{{tr}} Dette blir ikke betraktet som sannsynlig av dagens historikere, som peker på at Adam siterte en annenrangs kilde.{{tr}} Historikerne mener at Svein regjerte på samme tid som [[Olof Skötkonung]], som Svein var alliert med mot Olav Tryggvason.{{tr}} Olof var videre den første konge av det som tilsvarer hele Sverige, unntatt [[Skåne]], mens Erik Seiersæl styrte en region rundt [[Uppsala]].{{tr}} Adams skrifter kan bli lest i lys av Adams forsøk på å framheve Harald Blåtann som en [[helgen]]kandidat, i motsetningen til sønnen Svein som han hevdet var en [[hedning]].{{tr}} Det siste kan gjerne være riktig, ettersom de store flertallet av befolkningen i de tre nordiske landene fortsatt ikke var kristne.{{tr}}

Ifølge Adam ble Svein straffet av [[Gud]] for sitt opprør og for å ha forvoldt farens død.{{tr}} For dette måtte han tilbringe «fjorten år» som landsforvist. Dette er nok en bibelsk referanse fra en kristen forfatter.{{tr}} Adam skriver at Svein ble skydd av alle, men fikk til slutt søke tilflukt i [[Skottland]].{{tr}} Den skotske kongen var øyensynlig kjent i det kristne [[Europa]] som hedning og morder. Adams uhistoriske hensikt var nok å vise at Svein hørte til blant hedninger og dets like, og ikke kunne regjere et kristent land før han aksepterte Kristus som sin frelser.{{tr}}