Redigerer Svalbards geologi (avsnitt)

===Det nordøstlige terreng===
Det nordøstlige terreng omfatter øyen [[Nordaustlandet]] og nordøstre del av Spitsbergen. Fjellet er eldst i øst, og dateres med sedimentære avsetninger for 1200–900 millioner år siden, og senere [[vulkan]]ske masser som er 960–950 millioner år gamle.{{Sfn|Ramberg|2007|s=228}} I tiden som fulgte ble disse avsetnings- og smeltemassene omdannet, foldet og brutt ned flere ganger, inntil ''Hecla Hoek''-bergartene framtrer fra 630 millioner år siden med tydelige avsetninger fra isbreer og havbunn. Skiftet har av enkelte vært satt i sammenheng med total nedising av jorda («Snowball Earth») etterfulgt av klimaskifte med stigende havnivå. Isbre-avsetningene er omdannet til et morenekonglomerat som kalles [[tillitt]], og som finnes i grunnfjellsformasjonene her oppe. Havbunnsavsetningsperioden som kan ha fulgt etter en nedisning av jordkloden har på sin side etterlatt mye marin [[kalkstein]] som ikke er særlig omdannet.

I [[Ny-Friesland]] langs østfjorden av [[Wijdefjorden]] er det fem [[skyvedekke]]r av grunnfjell oppå hverandre med [[skifer]], [[amfibolitt]], [[gneis]] og [[granitt]]. Nederst ligger inntil 1750 millioner år gammel gneis, med yngre skifer oppå dette, og skyvedekkene er foldet i en 150&nbsp;km lang fold som kalles [[Atomfjella|Atomfjell]]-antiformen. Lengre øst i Ny-Friesland finner vi omdannet [[leirskifer]] med blant annet fossile [[trilobitter]] – som på Øst-Grønland og i Canada. [[Newtontoppen]] på Ny-Friesland består av grovkornet, typisk øybue-[[granitt]] som er 432–420 millioner år gammel, og kan tyde på at grunnfjellet ble revet løs av Øst-Grønland.{{Sfn|Ramberg|2007|s=228}} Newtontoppens granitt trengte inn i omkringliggende, eldre bergarter for 432 millioner år siden.{{Sfn|Elvevold|2007|s=12}}

Grunnfjellet i midten rundt [[Hinlopenstretet]] er yngst – med omdannet [[sedimenter]] fra inngangen til oldtiden inklusive ordovicium. Her er lag av [[karbonatbergarter]], [[sandstein]], [[kvartsitt]] og [[leirskifer]].

Lengre øst, på nordkysten av [[Nordaustlandet]] er grunnfjellet blottet langs kysten og i [[Rijfdalen]] mellom de store isfonnene. Øst for [[Lady Franklinfjorden]] er det bergarter med granitt, gneis, migmatitt og vulkanske bergarter. [[Botniahalvøya]] er i stor grad vulkansk med ca. 950 millioner år gamle [[lava]]-bergarter og [[gangbergarter]]. Lengre sør har den rosa [[Rijpfjorden|Rijpfjord]]-granitten trengt inn i eldre bergarter og omdannet disse. Øst for [[Duvefjorden]]er det mye migmatitt, gneis og granitt, med hele fire generasjoner av bergarter ute på [[Isispynten]] med gneis, granitt, amfibolitt og [[doleritt]].{{Sfn|Elvevold|2007|s=13}}