Redigerer Suzannah Ibsen (avsnitt)

== Virke ==
Hun har vært beskrevet som sin manns litterære konsulent, og skal dessuten ha tjent som inspirasjon for mange av de sterke og ubøyelige kvinneskikkelser som er å finne i hans forfatterskap.{{tr}} I 1858 oversatte hun Gustav Freytags ''Graf Waldemar'' til norsk for å hjelpe [[Kristiania norske Theater]], hvor ektemannen den gang slet i motvind som kunstnerisk direktør. Stykket ble spilt tre ganger, 25., 27. og 29. september 1861.

Parets oldebarn, [[Jon Bille]], fortalte til [[Johannes Møllehave]]s kone at hans oldefar først skrev en versjon av ''[[Et dukkehjem]]'' hvor Nora blir hos Helmer. Suzannah var uenig i at Nora kunne bli i et så sørgelig ekteskap, og ropte: «Nora går!» Ibsen ropte: «Nora blir!» Etter to uker på dette viset ropte Suzannah: «Enten går Nora, eller så går JEG!» Ibsen kjente sin kone og valgte versjonen der Nora går. Da ble iallfall Suzannah i ''sitt'' ekteskap. Og versjonen der Nora blir, kom i bruk i [[Tyskland]], der man ikke ville godta at en gift kone forlot sine barn.<ref>Johannes Møllehave: ''Replikker og pointer'' (s. 95), forlaget Lindhardt og Ringhof, 1984, ISBN 87-7560-679-8</ref>

Henrik Ibsen kalte gjerne sin hustru for «Ørnen», en forklaring på kjælenavnet kan trolig leses ut av en passus i det historiske dramaet ''[[Hærmændene paa Helgeland]]'' (1858):
{{Sitat|Hm, sæt en Ørn i Bur og den vil bide i Stængerne
* enten de saa ere af Jern eller Guld.|''[[Hærmændene paa Helgeland]]'', 2. akt, 1. scene.}}

Som en takk til Suzannah for alt hva hun hadde betydd for hans dramatiske arbeider, forfattet Henrik Ibsen diktet ''Tak'' (1871), som hvis det leses baklengs, blir «Kat». Tittelen skal henspille til hennes andre klengenavn, «katten»:
{{Sitat|Hendes sorg var de vånder,<br />
som knudred min sti, -<br />
hendes lykke de ånder,<br />
som bar mig forbi.

Hendes hjem er her ude <br />
på frihedens hav,<br />
hvor digterens skude<br />
kan spejle sig af.

Hendes slægt er de skiftende<br />
skikkelsers rad,<br />
som skrider med viftende<br />
flag i mit kvad.

Hendes mål er at tænde<br />
mit syn i glød,<br />
så ingen fik kende,<br />
hvo hjælpen bød.

Og just for hun venter<br />
ej tak engang,<br />
jeg digter og prenter<br />
en takkens sang.|}}