Redigerer Surfebrett (avsnitt)

== Brettyper og varianter ==
=== Kortbrett ===
Siden det ble funnet en optimal blanding for uretanskum i slutten av 1960-årene av Gordon Clark har kortbrett med lengde mellom {{convert|6|-|7|ft|cm|abbr=on|order=flip}} vært en vanlig type. Disse har ofte spiss nese og enten rund eller nesten firkantet hale og typisk med tre finner (men av og til bare to eller opptil fem). Kortbrett er raskere å manøvrere enn andre typer brett, men flyter dårligere på grunn av lite volum. Dette gjør det vanskeligere å bli med på bølger, og krever at bølgen er brattere, større og kraftigere, samt en veldig sen start (såkalt «take-off») hvor surferen blir med på bølgen i det kritiske øyeblikket før det bryter.

''Bonzer'' er en brettype designet av Campbell-brødrene som har to langsgående dype og konkave kanaler, en stor senterfinne samt to til fire mindre sidefinner. Kanalene utnytter [[venturieffekt]]en ved at vannet styres gjennom en relativt trang passasje langs brettet,<ref>{{Kilde www|url=http://honoluluweekly.com/archives/coverstory%201999/6-16-99%20Boards/6-16-99%20Boards.html|tittel=Surf Wars|besøksdato=2008-11-08|etternavn=John Wythe White|forlag=''[[Honolulu Weekly]]''|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081121050250/http://honoluluweekly.com/archives/coverstory%201999/6-16-99%20Boards/6-16-99%20Boards.html|arkivdato=2008-11-21|url-status=død}}</ref> hvilket gir allsidige og kontrollerte kjøreegenskaper.

==== Hybrid ====
Moderne hybridbrett har vanligvis en lengde mellom {{convert|6|-|8|ft|cm|abbr=on|order=flip}} og en mer avrundet profil og haleform. Disse brettene brukes vanligvis i mindre bølger, kan ha mange forskjellige finneoppsett, og handler mer om å ha det moro enn høy ytelse eller utføring av triks. Hybridbrett kan være enklere å kjøre for nybegynnere, og har generelt god ytelse i bølgeforhold hvor mer tradisjonelle kort og langbrett sliter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.surfscience.com/topics/surfboard-design/|tittel=Surfboard Design|besøksdato=2010-03-10|etternavn=John Dang|forlag=''surfscience.com''|arkiv-dato=2010-04-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100403012252/http://www.surfscience.com/topics/surfboard-design/|url-status=død}}</ref>

==== Fisk ====
[[Fil:Riley-fish-Marlin2.jpg|thumb|Et håndlaget 180 cm fiskebrett med [[balsatre]].]]
Fiskebrett (engelsk: Fish) refererer vanligvis til brede og korte brett under 180&nbsp;cm (6 fot) med en fiskeformet hale («swallow»), og oppstod som en videreutvikling fra knebrett i 1967 av Steve Lis. Noen andre kjente fiskebrett-formere er Skip Frye, Larry Mabile og Steve Brom. Fiskebrett har vanligvis en finne på hver side og egner seg bra for mindre bølger. Brettformen ble populær igjen tidlig på 2000-tallet da den kjente surferen Tom Curren kjøte et slikt brett på en ASP-konkurranse i Hossegor.

Noen ganger blir fiskenavnet også brukt om andre brettyper (f.eks. kortbrett eller mini-kortbrett) hvor det er brukt lignende hale, men disse brettene mangler en del av de andre egenskapene beskrevet i dette avsnittet.

==== Funboard ====
Funboard er en mellomting av kort- og langbrett,<ref>{{Kilde bok|tittel=The Surfin'ary: A Dictionary of Surfing Terms and Surfspeak|etternavn=Trevor Cralle|utgiver=Ten Speed Press|isbn=1-58008-193-2}}</ref> og har vanligvis en lengde mellom 210 til 240&nbsp;cm (7 til 8 fot). De er populære blant nybegynnere og andre surfere som går over fra lang- til kortbrett. Funboard beholder mye av manøvrerbarheten til et kortbrett, men i likhet med langbrett flyter de bedre og har mer stabilitet hvilket gjør det enklere å bli med på bølger.

==== Gun ====
Gun-brett er laget for store bølger, og har lengde mellom 210 til 370&nbsp;cm (7 til 12 fot). Brettene er tynne og smale, og har typisk en, tre eller fire finner. Utseende minner om kortbrett, men med størrelsen til et langbrett. Gun-brett brukes ofte på steder med store bølger som Waimea Bay, Jaws (Hawaii), og Mavericks.

=== Langbrett ===
[[Fil:Elevenfootersmall.jpg|thumb|Et langbrett som måler 335 cm langt og er 12 cm tykt.]]
Langbrett har som regel lengde mellom 270 til 370&nbsp;cm (9 til 12 fot), en enkelt finne og stor rund nese. Noseriders er en type langbrett hvor surferen kan gå frem på brettet og styre ved å stikke tærne i vannet. Et annet navn på noseriders er «Malibu», eller bare «Mals», oppkalt etter oppkalt etter [[Malibue]] i [[California]] hvor slike brett egner seg bra for bølgeforholdene. Mals varierer fra 270 til 430&nbsp;cm (9 til 14 fot) eller 90&nbsp;cm (3 fot) høyere enn surferen. Fordelen med et langbrett er betydelig flyteevne og stor planeflate hvilket gjør det mulig å surfe på bølger som er for små for kortbrett. Langbrett er mer egnet for nybegynnere siden de gjør det enklere å bli med på bølger. Under de rette bølgeforholdene kan erfarne surfere styre et langbrett ved å la tærne henge i vannet fremfor nesen (engelsk: «toes on the nose», eller «hang ten»). Langbrett er betydelig enklere å lære å stå på enn kortbrett på grunn av den gode stabiliteten, og mange sliter derfor med overgangen til kortbrett.<ref>{{Kilde www|url=https://www.disruptsurfing.com/transitioning-from-a-longboard-to-a-shortboard/|tittel=Transitioning From a Longboard to a Shortboard|besøksdato=|fornavn=|etternavn=|forlag=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304061849/https://www.disruptsurfing.com/transitioning-from-a-longboard-to-a-shortboard/|arkivdato=2016-03-04|url-status=død}}</ref>

<gallery>
Duke_Kahanamoku_1920.jpg|[[Duke Kahanamoku]] med et langbrett i 1920.
Riley-longboard-classic2.jpg|Langbrett i balsatre.
</gallery>

==== Klassisk langbrett ====
Klassiske langbrett var trolig de første brettene brukt til stående surfing, og ble brukt i det gamle Hawaii fra det sjette århundret. Brettene er av solid treverk med lengde 270 til 910&nbsp;cm (9 til 30 fot), og ble brukt da hawaiierne utøvde den gamle kunsten [[Brettpadling|Hoe he's nalu]]. Surfing ble opprinnelig brakt til Hawaii-øyene av polynesiere, og er i dag populært i hele verden. De klassiske langbrettene ble skåret ut av solid treverk, og hadde lengder mellom 300 og 430&nbsp;cm (10 til 14 fot), og veide så mye som 70&nbsp;kg. Både menn og kvinner, kongelige og vanlige folk surfet, men de lengste brettene (Olo) var forbeholdt de kongelige.<ref><div>Legendariske Surfere Volum 1 av Malcolm Gualt-Williams</div></ref> I det 19. århundret ankom kristelige misjonærer Hawaii som mente at surfing var en synd, og surfingen døde nesten helt ut.{{trenger referanse}} I nyere tid har erfarne surfere og brettbyggere laget kopier av Olo og Alaia-brett i et forsøk for å utforske røttene til sporten.

Tidlig i det 20. århundret fantes det bare en håndfull mennesker som surfet i verden, og stort sett på [[Waikiki]]. I 1912 fikk surfingen et oppsving igjen da den tidligere hawaiiske OL-svømmeren [[Duke Kahanamoku]] brakte surfingen til fastlandet i USA og Australia, og på grunn av dette fått tilnavnet «den moderne surfingens far». Fra dette punktet ble surfing en svært viktig del av strandlivet i California. Stranden i [[Malibu]] i [[Los Angeles]] county var så populær blant de tidlige surferne at langbrettene som ble brukt fikk tilnavnet Malibu-brett. I 1920-årene ble det tatt i bruk hule trebrett kalt «hollowboards» som var laget av kryssfinér eller planker. Disse brettene var vanligvis 460 til 610&nbsp;cm (15 til 20 fot) og svært lette i forhold til de tidligere brettene. Surfingen tok virkelig av på 1950-tallet som følge av at det ble en sport,<ref>{{Kilde www|url=http://blackmagic.com/ses/surf/papers/boardessy.html|tittel=The Evolution of the Surfboard|besøksdato=2008-11-04|etternavn=Sonnen Sloan|forlag=''blackmagic.com''|arkiv-url=https://web.archive.org/web/19990819041045/http://www.blackmagic.com/ses/surf/papers/boardessy.html|arkivdato=1999-08-19|url-status=død}}</ref> og det ble utviklet brett i balsatre. Brettlengden holdt seg ganske lik med et gjennomsnitt på 320&nbsp;cm (10,5 fot), og begynte nå å bli produsert i større skala.<ref>{{Kilde www|url=http://surfline.com/surfaz/surfaz.cfm?id=850|tittel=Longboards - Surfing A to Z|besøksdato=2008-11-05|etternavn=Dave Parmenter|forlag=''surfline.com''}}</ref>

På slutten av 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet hadde langbrett utviklet seg ganske nært det designet som sees i dag.

Langbrett fortsatte å være populære inn i 1960-årene, og man fikk et teknologisk sprang ved å gå over fra balsatre til polyuretan og glassfiber. Kortbrett oppstod også i 1960-årene, og hadde en snittlengde på 200&nbsp;cm (6 fot og 6 tommer). «Kortbrett-revolusjonen» endret surfingen radikalt ved å gjøre det mulig å både ta krappere svinger og oppnå høyere hastigheter, og gjorde nesten langbrettene avleggs. Tidlig på 1990-tallet fikk langbrett en ny oppvåkning, og nye langbrett ble bygd med inspirasjon fra designelement i kortbrett. Mange gjenoppdaget den rolige og avslappende surfingen med langbrett og klassiske manøvre som ikke er mulig på kortbrett. Mange surfere lever nå med filosofien om å surfe med ulike brett og surfestiler avhengig av bølgeforholdene.

==== Moderne langbrett ====
Det moderne langbrettet har fått mange endringer gjennom årene, og har i dag mye lavere vekt. Polyuretanskum og glassfiber gir bedre flyteevne og mindre friksjon mot vannet. Dagens brett er typisk 240 til 300&nbsp;cm, mens noen brett er opptil 370&nbsp;cm (henholdsvis 8 til 10 fot, og opptil 12 fot). Stående padlebrett har også fått en vekkelse, og er ofte laget av styren med lengde opptil 430&nbsp;cm (14 fot) for økt stabilitet. Klassiske langbrett har beholdt mye av det opprinnelige designet, inkludert en enkelt finne, høy vekt og god oppdrift.<ref name="autogenerated1">{{Kilde www|url=http://www.surfline.com/mag/features/anatomy/anatomy_flash.html|tittel=Surfline.com|besøksdato=17. mars 2018|etternavn=|arkiv-dato=2011-06-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110606085308/http://www.surfline.com/mag/features/anatomy/anatomy_flash.html|url-status=død}}</ref> Et langbrett med enkeltfinne gjør det mulig å pivot-svinge brettet slik at man kan forbli i bølgens «curl» ([[Ord og uttrykk i surfing#Vann og bølger|bølgeveggen]], fremsiden av en brytende bølge). De mange teknologiske fremskrittene har ført til at det har oppstått mange ulike varianter av klassiske langbrett.

==== 2+1 ====
Et 2+1 langbrett er kanskje det mest allsidige langbrettet, og har god manøvrerbarhet. Noen ganger kalles disse brettene «enkeltfinne med støttehjul», men 2+1 brettet blander faktisk funksjonene i de klassiske langbrettene med tri-fin. Finnene på 2+1 gir stivheten og stabiliteten til et klassisk langbrett, og blander de med styrken og kjøre egenskapene til et tri-fin-brett.<ref name="autogenerated1" />

==== Minitanker ====
En minitanker er en kortere og mer manøvrerbar variant av langbrett, og brukes vanligvis av kortere personer som barn og kvinner for bedre kontroll.<ref>{{Kilde www|url=http://www.surfboardshack.com/board_design.html|tittel=Surfboard Design|besøksdato=2009-05-17|etternavn=Kent Senatore|forlag=''surfboardshack.com''}}</ref>

==== Malibu ====
Malibu-brett er oppkalt etter [[Malibu|Malibu i California]], og er noe smalere enn andre langbrett. Nesen og halen er vinklet oppover for ekstra manøvrerbarhet, noe som er nyttig for de verdenskjente høyrehåndsbølgene på Malibustranden. Den klassiske formen har lenge blitt brukt av erfarne surfere, og har blitt rost for sin ytelse og manøvrerbarhet. To klassiske triks som kan utføres på Malibu er «Hang Fives» og «Hang Tens» som går ut på at suferen går til fronten av surfebrettet og henger tærner over brettets nese. Andre klassiske triks er «Soul Arch», «Drop Knee Turns», «Head Dips», «Switch Stance», osv.{{tr}}

==== Olo ====
Olobrettene var opprinnelig reservert kun for de kongelige på Hawaii grunnet sin størrelse og vekt, og kan være over 730&nbsp;cm (24 fot) plange med vekt opptil 90&nbsp;kg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.npr.org/programs/morning/features/patc/surfboard/|tittel=The Surfboard|besøksdato=2008-11-08|forlag=''[[National Public Radio]]''|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081102210858/http://www.npr.org/programs/morning/features/patc/surfboard/|arkivdato=2008-11-02|url-status=død}}</ref>

==== Alaia ====
Alaia er tradisjonelle finneløse surfebrett som før i tiden ble surfet av de innfødte på Hawaii, og har vanligvis en lengde på 520&nbsp;cm (17 fot) og vekt på 90&nbsp;kg<ref>{{Kilde www|url=http://thecardiffkook.info/mark-twain-and-jack-london-americas-first-surfers/|tittel=The Cardiff Kook - America's First Surfers|forlag=thecardiffkook|besøksdato=2019-02-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131214112718/http://thecardiffkook.info/mark-twain-and-jack-london-americas-first-surfers/|arkivdato=2013-12-14|url-status=død}}</ref>

Moderne utgaver av Alaia kan være mye tynnere. Mange er bare 2&nbsp;cm tykke, og kan være så korte som 180&nbsp;cm (6 fot). Tresorter som er mye brukt i dag er paulownia, sedertre og andre tresorter som tåler kontakt med saltvann godt. Halen kan ha forskjellige former. Brettene er kjent for å være svært vanskelige å kjøre.{{tr}}

==== Tandem ====
De to første personene som surfet stående på ett brett samtidig var [[Duke Kahanamoku]] og Isabel Letham. De brukte da et forstørret langbrett med nok volum for å bære to personer.{{tr}}