Redigerer Supertramp (avsnitt)

=== 1973–1978: Tidlig suksess og kommersielt gjennombrudd ===
En søken etter nye bandmedlemmer hadde brakt ombord [[Dougie Thomson]] (bass), som hadde gjort stand-ins med gruppen i nesten et år før prøvespillingene startet i 1973. Prøvene kompletterte bandet med  [[Bob Siebenberg]] (først navngitt som Bob C. Benberg; trommer og perkusjon) og [[John Helliwell]] (saksofon, [[treblåsere]], sporadisk keyboard og bakgrunnsvokal). Hodgson begynte også med komposisjoner hvor han brukte keyboard (spesielt [[Wurlitzer electric piano|Wurlitzer-piano]]) i tillegg til gitar. A&M Records forlenget kontrakten med gruppa, og bandet flyttet til Southcomb. Besetningen holdt seg stabil i bandets storhetsperiode de neste ti årene. Bandets manager i denne perioden var Dave Margereson.<ref>{{Kilde avis|tittel=The Managers That Built Prog: Dave Margereson, the man behind Supertramp|avis=Prog Magazine|url=https://www.loudersound.com/features/the-managers-that-built-prog-dave-margereson-the-man-behind-supertramp|besøksdato=2018-09-06|språk=en}}</ref>

I mellomtiden hadde båndet mellom Davies og Hodgson begynt å svekkes. Hodgson sa i et intervju at «det finnes et sterkt bånd mellom oss, men det er definitivt mest på det musikalske området. Når det bare er oss to som spiller sammen, finnes det en utrolig empati. Hans jordnære rock 'n' roll-komposisjoner passer bra sammen med min lysere, melodiøse stil.»<ref name="UltimateClassicRockBIA">{{cite web|title=35 Years Ago: Supertramp Release ‘Breakfast in America’|url=http://ultimateclassicrock.com/supertramp-breakfast-in-america/|accessdate= 2015-02-28}}</ref> I løpet av bandets historie var forholdet dem imellom vennskapelig, men stadig mer fjernt, ettersom livsstil og musikalske preferanser passet stadig dårligere sammen. Låtskriver-fellesskapet gikk i oppløsning, og selv om alle Supertramps sanger fortsatt offentlig ble kreditert «written by Rick Davies and Roger Hodgson», var de fleste skrevet individuelt.

Supertramp trengte et hitalbum for å kunne fortsette å arbeide, og de fikk endelig et gjennombrudd med ''[[Crime of the Century]]'', utgitt i september 1974. ''Crime of the Century'' var starten på bandets periode med suksess hos kritikere og det store publikum. I Storbritannia nådde albumet en fjerdeplass på listene, i USA nr. 38 og nr. 4 i Canada. Albumet var blant de 100 mest solgte albumene i Canada i en treårs-periode i 1974, 1975 og 1976, selv om ikke noen av låtene var på Top 40-listen i Canada. «Dreamer», skrevet av Hodgson, var bandets første hit-singel.<ref name="HodgsonTourRelease">{{cite press release| title = SUPERTRAMP Co-Founder ROGER HODGSON...| publisher = PR Newswire | date = 2014-10-23  | url = http://www.prnewswire.com/news-releases/supertramp-co-founder-roger-hodgson-readies-fall-tour-as-crime-of-the-century-celebrates-40th-anniversary-682074984.html  | accessdate = 2015-08-13 }}</ref> En annen singel fra albumet, «Bloody Well Right», skrevet av Davies, klatret høyt på listene i USA.<ref name="Billboard">[Supertramp chart history], Billboard.com. Besøkt 6. august 2011.</ref>

Med et hitalbum i bagasjen økte presset på bandet, og oppfølgeren ''[[Crisis? What Crisis?]]'' måtte spilles inn i løpet av noen korte måneder mellom to planlagte turnéer. Som en konsekvens av dette bestod det meste av albumet av låter som ikke var blitt tatt med på ''Crime of the Century''. I ettertid har bandet sett på dette albumet som en av deres svakeste utgivelser.<ref>{{Cite book|last=Melhuish|first=Martin|title=The Supertramp Book|place=Toronto, Canada|publisher=Omnibus Press|year=1986|isbn=0-9691272-2-7|page=120|ref=harv|postscript=<!--None-->}}</ref> Likevel, i et intervju i München i 2015, hevdet Hodgson at ''Crisis? What Crisis?'' var hans favoritt blant gruppens utgitte album.<ref>{{Citation|last=ROCK ANTENNE|title=Roger Hodgson: Will Supertramp reunite? - Wird es eine Supertramp Reunion geben?|date=2015-07-16|url=https://www.youtube.com/watch?v=Tdd6FGJulAw|accessdate=2018-03-04}}</ref> Til tross for Supertramps egne negative bemerkninger ble albumet godt mottatt av kritikerne, og da det ble utgitt i november 1975 nådde det UK Top Twenty og US Top Fifty, selv om singlene fra albumet ble kommersielle fiaskoer.

Det følgende albumet, ''[[Even in the Quietest Moments…]]'', utgitt i april 1977, inneholdt hit-singelen «Give a Little Bit» (nr. 15 i USA, nr. 29 i Storbritannia, nr. 8 i Canada). Denne ble skrevet av Hodgson da han var 19–20 år gammel, og ble introdusert for bandet 5–6 år senere.<ref name="DPRP">{{cite web|title=Giving A Little Bit: A Conversation With Roger Hodgson|url=http://www.dprp.net/specials/2006_hodgson|accessdate=2015-02-28|archive-date=2015-02-03|archive-url=https://web.archive.org/web/20150203203641/http://www.dprp.net/specials/2006_hodgson|url-status=yes}}</ref> Som vanlig overskygget albumet populariteten til singlene, og ''Even in the Quitest Moments…'' nådde nr. 16 i USA,<ref>[http://www.allmusic.com/album/even-in-the-quietest-moments-mw0000191948/awards Even in the Quietest Moments... Billboard charts], Allmusic. Retrieved 1 November 2012.</ref> nr. 12 i Storbritannia og nr. 1 i Canada. I denne perioden flyttet bandet til [[Los Angeles]], [[California]] for å arbeide. 9. juli 1977 begynte verdensturnéen som omfattet 150 spillesteder, deriblant Oslo (Ekeberghallen 1. september), København og [[Stockholm]].