Redigerer Superheterodynmottaker (avsnitt)

===Superheterodynmottaker===
Superheterodynmottakeren omgår problemene beskrevet ovenfor ved å innføre en flertrinns smalbåndet [[forsterker]] (kalt mellomfrekvensforsterker) med ''fast'' senterfrekvens (rundt 455 kHz for AM-båndene og 10.7 MHz for FM-båndet). Denne forsterkeren sørger for mye forsterkning og samtidig god dempning av sideliggende frekvenser. Siden frekvensen er fast, må noen andre mekanismer tilføyes for å kunne stille inn en stasjon (nyttefrekvens).  

Den ene nye mekanismen består i å lage en [[oscillator]]kopling for et [[sinussignal]], hvor frekvensen følger den innstilte nyttekanalen. Den følger nyttefrekvensen, men den har en gitt frekvensavstand til denne. Dette kan gjøres enkelt, er altså billig. Frekvensavstanden er lik mellomfrekvensen.

Den andre nye mekanismen dannes av et såkalt [[blandetrinn]] som tilføres to signaler (fra antennen og fra oscillatoren) og gir ut blandeprodukter av disse. Trinnet må være ulinjært, må altså forvrenge signalene noe, for at blandeprodukter skal oppstå. Det kan vises matematisk at blandeproduktene inneholder frekvensene n*f1 – m*f2 og m*f2 – n*f1, hvor m og n er heltall. I praksis er både m og n oftest lik 1 i radioteknikken. f1 og f2 er frekvensene til de to signalene som tilføres blanderen.

Med disse byggeklossene kan superheterodynmottakeren så settes sammen: Antennesignalet (nyttesignalet) (fa) er det ene av de to signalene som tilføyes blandetrinnet; det andre er oscillatorsignalet (fo). Med m og n lik 1 kommer det så både fa – fo og fo – fa ut av blandetrinnet. Siden fo er spesifisert til å følge fa i en gitt avstand blir både fa – fo og fo – fa faste frekvenser. Mottakeren lages slik at én av disse to frekvensene blir lik den faste frekvensen fm, som mellomfrekvensforsterkeren så behandler.

Imidlertid er et nytt fenomen oppstått ved konstruksjonen over. Systemet forsterker to forskjellige antennefrekvenser, som det ble antydet over. Ved å snu på ligningene finner en to antennefrekvenser som gir mellomfrekvensen: fm = fa - fo kan være nyttesignalet, men fm = fo - fs, der fs er en ny frekvens, blir forsterket like mye. Senderen som ligger ved denne frekvensen vil forstyrre nyttesignalet betraktelig hvis den er aktiv. Den nye, uønskede frekvensen karakteriseres ved at den ligger to mellomfrekvenser unna nyttefrekvensen, på den andre siden av oscillatorfrekvensen. Det kan ses på som at oscillatorfrekvensen er et speil for nyttefrekvensen, og av den grunn kalles den nye frekvensen ''speilfrekvensen''. Et talleksempel: Når en sender som ligger på 1 MHz vil mottas, og mellomfrekvensforsterkeren forsterker 455 kHz, ligger oscillatorfrekvensen på 1455 kHz. Ut fra blanderen kommer signaler fra stasjoner som sender på 1000 kHz, som ønsket, men også for en sender med 1910 kHz [[bærebølge]].

Det må derfor tilføres enda en mekanisme før konstruksjonen er ferdig: En avstemt forsterker som følger antennesignalet før blandetrinnet blir nødvendig. Den forsterker nyttesignalet og demper speilfrekvensen. Oppgaven er dog langt enklere enn å dempe for nabokanaler, siden 2*fm er et godt stykke unna nyttesignalet. Ett trinn er ofte nok, men i kvalitetsapparater, eller der nyttesignalet ligger langt over mellomfrekvensen (slik at 2*fm blir relativ liten), brukes ofte to trinn.

Det er ikke noe i veien for å ha to superheterodynkoplinger etter hverandre, noe som gjøres i avansert utstyr.

[[Fil:Superhet.jpg|thumbnail|500px|Blokkdiagram av Superheterodynmottaker med AGC. Antenneforsterker med dempning av speilfrekvensen (punkt)]]

Lokaloscillatorens frekvens kan som nevnt legges over eller under nyttesignalet, med mellomfrekvensen som avstand. For mottakere for frekvenser som ligger lavere enn mellomfrekvensen (for AM-radio langbølgen) kan lokaloscillatoren kun ligge over hovedfrekvensen. 

Siden de forskjellige senderne mottas med svært varierende signalstyrke har både rett- og superheterodynmottakeren automatisk kontroll av forsterkningen. Forsterkningen reguleres både i inngangstrinnet (antenneforsterkeren) og i de videre trinnene i mellomfrekvensforsterkeren. Mekanismen forkortes oftest med '''AGC''' fra engelsk ''Automatic Gain Control''.

For militære formål er superen noe suspekt siden lokaloscillatoren kan lekke frekvensen sin ut til antennen via blandetrinnet og slik avsløre lyttere.