Redigerer Sunniva av Selja (avsnitt)

== Sunniva som katolsk institusjon ==
[[Fil:Selje_kloster_Nordfjord.jpg|thumb|left|[[Selje kloster]]s ruiner i dag. Det siste man hører om klosteret, er fra 1522, så trolig var det nedlagt allerede før [[reformasjonen]].<ref>[https://sunnmiddelalder.net/hoymiddelalder/1170-bispesete-pa-selja-flyttes «1170: Bispesetet på Selja flyttes», ''Sunnmørskronologi]</ref>]]
[[Benediktinerordenen|Benediktinermunker]] fra [[England]] bosatte seg senere på Selja, og bygde et kloster viet til en engelsk helgen, St. Alban,<ref>[https://www.newworldencyclopedia.org/entry/Saint_Alban «Saint Alban», ''New world encyclopedia]</ref> som ifølge [[Odd Snorresson]] var Sunnivas bror. [[Olav Tryggvason]] lot hulen bygge ut som [[kapell]] og fikk reist en liten kirke i tilknytning. Knoklene som ble funnet, ble skrinlagt som [[relikvie]]r i 996.

[[Legende]]n ble skrevet på [[latin]] rundt 1170 med tittelen ''Acta Sanctorum in Selio'' («De hellige på Seljas gjerninger»). 
Her hevdes at folk fant «det uskadde legemet», som ifølge Nidaros-breviariet fra 1519 (''Breviarium Nidrosiense'') var «''av den salige jomfru og [[martyr]] Sunniva. Det ble endelig skrinlagt med stor heder i det nådens år 996.''»<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/aug31 ''Sunniva translatio'' (1170), ''Katolsk.no]</ref>

[[Olav den hellige]] skal ha knelt i den lille Sunnivakirken og i hulens kapell. Han landet på Selja på veien hjem fra England for å erobre Norge og videreføre [[Olav Tryggvason]]s misjon. De irske pilegrimene som gikk i land på Kinn, har antagelig levd et isolert [[eneboer]]liv på stedet, i likhet med andre eneboere på øyene i ute i [[Atlanterhavet]], inntil de døde en naturlig død.

Selja var [[bispesete]] for [[Gulatinget|Gulatingsområdet]] frem til Bergen ble utnevnt til bispesete under [[Olav Kyrre]] som døde i [[1093]].<ref name="Ommundsen" /> Men Sunniva var [[Vestlandet]]s [[skytshelgen]], og i 1170 ble helgenskrinet med hennes antatte relikvier overført til [[Kristkirkene på Holmen i Bergen|Kristkirken i Bergen]] og plassert på høyalteret den [[31. august]]. Nikolas Petersson var da biskop av Bergen (1160-94), innsatt av [[Inge Krokrygg|kong Inge]] som døde i 1161.<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/biskoper «Katolske biskoper: Bergen bispedømme, opprinnelig Selja bispedømme (fra c. 1070)», ''Katolsk.no]</ref><ref>[https://sunnmiddelalder.net/hoymiddelalder/1170-bispesete-pa-selja-flyttes «1170: Bispesetet på Selja flyttes», ''Sunnmørskronologi]</ref> Helgenskrinet ble værende i Kristkirken til [[1531]] da kirken ble revet, og skrinet overført til [[Munkeliv kloster]]. Skrinet med Sunnivas levninger forsvant omkring 1536, da Munkeliv ble nedlagt.

Hennes minnedag er [[8. juli]], den hellige Sunniva og seljemennene, «seljumannamesse» som er avmerket med en [[ljå]] på den norske [[primstav]]en.<ref>Dybdahl, Audun: «seljumannamesse» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 4. oktober 2023 fra [https://snl.no/seljumannamesse]</ref> Hun har også en translasjonsfest (''Translatio Sunnivae'') den [[31. august]], som minnes overføringen av Sunnivas relikvier til Bergen. Den katolske kirken i [[Molde]] er navngitt etter henne.

Flere skoler i Norge, bl.a. St. Sunniva skole i Oslo, og norske og engelske skip er oppkalt etter henne. Sta. Sunniva studenthjem i Bergen har også navn etter henne. [[Hellige Nikolai ortodokse kirke]] i Oslo har et Sunniva-ikon på [[ikonostasen]] sin, og arrangerer år om annet ortodoks pilegrimsferd til Selja på Sunnivadagen. Sunniva er også nevnt (mot slutten av tredje akt) i [[Henrik Ibsen]]s [[skuespill]] ''[[Gildet paa Solhoug]]'' (utgitt 1856 og revidert i 1883).