Redigerer Sultanatet Sulu (avsnitt)

=== Britisk overtakelse av Nord-Borneo ===
[[Fil:SultanOfSuluAndSuite.PNG|miniatyr|Sultanen av Sulu med følge. British North Borneo Chartered Company: Views of British North Borneo, Printed by W. Brown & co., limited, London, 1899]]
[[Fil:President Taft and the Sultan of Sulu (1913).png|miniatyr|[[Sultan]] [[Jamalul Kiram II]] med [[William Howard Taft]] fra [[Taft-kommisjonen|Philippine Commission]] i [[Jolo (Sulu)|Jolo]] (27. mars 1901)]]
I 1865 fikk den amerikanske [[konsul]]en i Brunei, Charles Lee Moses,{{efn|I litteraturen kan man også se navnet Claude Lee Moses, men i traktatteksten  skriver han selv fornavnet ''Charles''.}} fra sultanen av Brunei en tiårs konsesjon for forvaltningen av territoriet Nord-Borneo. Dette var imidlertid rett etter [[den amerikanske borgerkrig]] og USA hadde ingen lyst til å etablere noen asiatiske kolonier. Dermed solgte Moses konsesjonen til det Hongkong-baserte American Trading Company of Borneo. Da dette selskapet fikk økonomiske vanskeligheter overdro de rettighetene til konsulen for [[Østerrike-Ungarn]] i Hongkong, [[Gustav Overbeck (diplomat)|baron von Overbeck]]. Von Overbeck klarte å utvirke en fornyelse av tiårsoppdraget fra temenggong (sultanen) av Brunei, og oppnådde den 22. januar 1878 en lignende overenskomst med sultanen av Sulu.

For å kunne finansiere sine planer for Nord-Borneo fikk Overbeck finansiell støtte fra brødrene Alfred og Edward Dent. Imidlertid klarte ikke Overbeck å utøve myndighet over området. Von Overbeck trakk seg til slutt ut i 1880, og overlot kontrollen til Alfred Dent. Dent ble støttet av [[Rutherford Alcock]] og av admiral Harry Keppel.

I juli 1881 opprettet Alfred Dent og hans bror British North Borneo Provisional Association Ltd og fikk et fornødent offisielt kongelig oppdrag ([[Royal Charter]])<ref>[http://www.archive.org/stream/cu31924078409665#page/n0/mode/2up Wortlaut des Charter-Vertrags der British Nord Borneo Company]</ref> den 1. november samme år. I mai 1882 overtok [[North Borneo Chartered Company]] det foreløpige selskapet. Rutherford Alcock ble dets president og Alfred Dent forretningsfører («managing director»).

Til tross for diplomatiske protester fra [[Nederland|nederlenderne]] (kolonistnaboer på Borneo), spanierne (Filippinene) og regjeringen av [[Sarawak]] (de britiskættede [[de hvite rajaher]] av familien Brooke som fungerte som lensherrer under sultanen av Brunei), fortsatte North Borneo Chartered Company med å kolonisere og forvalte territoriet. Etterhvert kjøpte selskapet ytterligere land fra sultanen av Brunei, slik at selskapets område i mai 1884 strakk seg hen til den da nye grenseelv [[Puputan]] nær Bruneis hovedstad, [[Bandar Seri Begawan]]. Selskapet ervervet videre distriktet Padas i november 1884, Kawang-dalen i februar 1885, [[Mantanani-øyene]] i april 1885 og ytterligere små Padas-områder i mars 1898.

I 1888 ble [[Nord-Borneo]] et britisk [[protektorat]]. Forvaltningen forble imidlertid hos British North Borneo Company; den engelske krone forbeholdt seg å stå for utenrikspolitikken.