Redigerer Sufisme (avsnitt)

=== Sufismens store lærde ===
Sufismen spredte seg gjennom hele Midtøsten, spesielt i områdene som tidligere lå inn under [[Østromerriket|bysantinsk]] innflytelse og kontroll. Denne perioden var preget av en praksis der en lærling (''murid'') overga seg selv til åndelig veiledning til en mester eller lærd (''shaykh'' eller ''pir'').

Tankeskoler ble utviklet, opptatt av emner som mystisk opplevelse, teknikker for å kvitte seg med sine lavere begjær, kjærlighet til Allah, og tilnærming til Allah gjennom utviklingsstadier (''maqaam'') og tilstander (''haal''). Skolene ble grunnlagt av reformatorer som følte at sufismens lære og kjerneverdier ble nedvurdert av et materialistisk samfunn.

[[Uwais al-Qarni]], [[Geber|Jabir ibn Hayyan]], [[Al-Hasan al-Basri|Hasan Ul-Basri]] og [[Sayid Ibn Ul Mussib]] blir ansett som de første mystikerne blant «Taabi'een» i islam. [[Rabia al-Adawiyya]] (også kalt Rabia Basri) var en prominent kvinnelig sufi hvis lære kjennetegnes av kjærlighet og lidenskap for Allah. [[Junayd al-Baghdadi]] var blant sufismens første teoretikere og opptatt av ''fanaa'' og ''baqaa'', det å utslette seg selv i guddommelig nærvær og oppnåelse av en ny åndelig klarhet.