Redigerer Sub-romersk Britannia (avsnitt)

== Arkeologiske bevis ==
[[Fil:RemainsofTintagel.jpg|thumb|Levningene av festningen ved Tintagel, også det legendariske fødestedet til kong Arthur]]
[[Arkeologi]] har gitt ytterligere dokumentasjon for perioden, men av en annen art enn hva skriftlige kilder har gitt. Arkeologiske undersøkelser har fått [[Richard Reece]] til å trekke slutningen at avfolkningen av romerske byer og utviklingen villa og gods allerede var et trekk ved [[300-tallet]].<ref>«Town and Country: The End of Roman Britain», ''World Archaeology'' '''12.1''', (Juni 1980:77-92).</ref> I løpet av perioden ble bygninger bygget med mindre holdbare materialer enn under den romerske perioden. Brosjer, keramikk og våpen har blitt bevart fra perioden. Studiet av graver og [[kremasjon]]er, og gravgods assosiert med disse har utvidet forståelsen av den kulturelle identiteten i perioden.<ref>Se diskusjon i Cleary, A.S. Esmonde: «The Roman to medieval transition» i ''Britons and Romans: advancing an archaeological agenda''. red. S. James & M. Millett, (York: Council for British Archaeology, 2001)</ref> Arkeologi har gitt en del bevis for kontinuiteten i romersk skolevesen, handel med [[Middelhavet]] og keltisk kunst.

Utgravninger av bosetninger har avslørt hvordan sosiale strukturer kan ha endret seg, og graden hvordan livet i Britannia fortsatte uendret i bestemte aspekter inn i [[tidlig middelalder]]. Utgravninger har vært gjort på [[bygdeborg]]er, byer og [[Kloster|klostre]]. Undersøkelser av byene har vært særlig betydningsfullt. Undersøkelsene av bygdeborgene har gitt bevis på renovering i denne perioden foruten dokumentasjon av handel med kontinentet. En av de tidligste utgravningene var ved [[Tintagel]] i [[Cornwall]].<ref>Radford 1939</ref> Rektangulære strukturer som ble avdekket antydet et kloster sammen med store funn av keramikk fra Middelhavet. Senere fortolkninger antyder at det var fyrstelig festningsverk og handelsstasjon. En annen viktig utgravning var ved [[Dinas Powys]] i Wales<ref>Alcock 1963</ref> som har vist spor av metallarbeid. Samme arkeolog ledet også utgravningene ved [[South Cadbury]].<ref>Alcock 1995</ref> Mange andre steder har nå vist seg å ha vært okkupert under den sub-romerske periode, inkludert [[Birdoswald]] og saksiske kystborger. Utgravninger av mange byer har vist tegn på bosetning, særlig [[Wroxeter]]. Boliger som har senket grunnplan, engelsk «Sunken Featured Buildings», er assosiert med saksere og finnes i en del romerske byer.

[[Fil:Tree.ring.arp.jpg|thumb|Forskjellen i årringenes tykkelse er grunnlaget for [[dendrokronologi]]]]
Feltundersøkelser av [[landskapshistorie]] og [[miljøarkeologi]] har også kastet lys over den grad jordbruket fortsatte og endret seg i perioden.<ref>Davey, John: «The Environs of South Cadbury in the Late Antique and Early Medieval Periods» i ''Debating Late Antiquity in Britain AD300-700''. Red. Rob Collins & James Gerrard, (Oxford: British Archaeological Review, 2004)</ref> Arkeologi har også sine begrensninger, særlig ved datering. Selv om [[karbondatering]] kan gi en løs beregning og anslag er det ikke nøyaktig nok til assosiere arkeologiske funn med historiske hendelser. [[Dendrokronologi]] (årringdatering) er en metode for [[absolutt datering]] og derfor nøyaktig nok for dette, men det er få stykker med trevare som er blitt avdekket som også var egnet. Mynter vil normalt var det mest nyttig redskap for datering, skjønt det er ikke tilfelle for sub-romersk Britannia ettersom det er ikke synes som om det ble preget nye mynter tidlig på 400-tallet.<ref>Cleary, A. S. Esmond: The Ending of Roman Britain, (London: Batsford, 1989), ss. 138-139</ref>

Det er en del arkeologisk bevis for at både [[angelsaksere]] og [[britonere]] levde på samme sted. Eksempelvis er det på gravstedet ved [[Wasperton]] i [[Warwickshire]] mulig å se en familie adoptere og tilpasse seg angelsaksisk kultur over et lengre tidsforløp.<ref>Hamerow, Helena: «The earliest Anglo-Saxon kingdoms» i ''The New Cambridge Medieval History, I, c.500-c.700''. Red. Paul Fouracre, (Cambridge: Cambridge University Press, 2005), ss. 265</ref>