Redigerer Styving (avsnitt)

== Styving i historisk perspektiv ==
Alm bruker 7-8 år på å sette blomst og produsere pollen. Med jevn og omfattende høsting av løv vil andelen almepollen bli minimal - og ikke tydelig i pollendiagrammer i vegetasjonshistoriske studier. På gården Grinde i Leikanger ved Sognefjorden viste deg seg en markant nedgang i almepollen i perioden 2500- 2400 f.Kr. Dette faller overens med økende jordbruksaktivitet i yngre steinalder. Årsaken er trolig en kombinasjon av lauvsanking og en soppsykdom som angrep almetrær.
I jernalderen ble det utviklet nye redskaper og lauvsanking fikk et langt større omfang. Spesielle kniver ble utviklet til formålet, kalt ''snidel'' på Vestlandet. De er funnet ved arkeologiske utgravinger fra jernalder og vikingtid, og de har vært produsert og i bruk helt til vår egen tid.
Matrikkelforarbeidet fra 1863 gir god dokumentasjon av bruk av lau som for på de enkelte gårder.<ref name=":0"> Ingvild Austad, Leif Hauge og Mons Kvamme: Bruk av lau og lautrefor i Norge. Rapport fra forprosjektet. HSF Rapport nr. 01-2007. s. 12-13. </ref>

Bildemateriale og reisebeskrivelser fra Europa og Norden dokumenterer at styving av trær var utbredt.<ref name=":0" />

På 1900-tallet ble det mer og mer slutt på å laue. I noen områder tok denne måten å høste for på slutt rett etter 1900, andre steder var det etter siste verdenskrig. Men i krisetider, enten høyavlingen var dårlig, eller kraftfor vanskelig å få kjøpt, i slike tider tok man opp ubrukte men kjente ressurser som lauing.

Nå gis det tilskudd til lauing, ikke minst fordi dette er vedlikehold av kulturlandskap.