Redigerer Strykekvartetten i Norge (avsnitt)

== Komponist med verdensry - Edvard Grieg ==
[[Edvard Grieg]]s første strykekvartett er tapt. Den skal ha stått i d-moll, og komponisten skrev den i 1861 i studietiden i Leipzig. Tre av de fire satsene ble fremført ved Griegs debut som komponist i [[Bergen]] den 21. mai 1862. Grieg selv hevdet at Ferdinand David hadde forhindret at verket kunne bli spilt i Leipzig, og han senere fikk byttet partituret mot en kopi av ''Konsert for klaver og orkester i a-moll op. 54'' av [[Robert Schumann]].<ref>[[#Kortsen1967|Kortsen 1967]], s. 9</ref>

''Strykekvartett i g-moll op.&nbsp;27'' ble påbegynt i 1877. Den er et av hovedverkene i norsk kammermusikk. Den tyske musikkforskeren Ludwig Finscher anså den som en av de mest bemerkelsesverdige kammermusikalske komposisjoner på hele 1800-tallet.<ref>[[#Oelmann2007|Oelmann 2007]], s. 387f.</ref> Etter å ha hørt verket første gang i [[Wiesbaden]] i 1879 sa [[Franz Liszt]]: ''«Det er lenge siden jeg har møtt et nytt verk, spesielt en strykekvartett, som har interessert meg så sterkt som nettopp dette egenartede og fortreffelige verket av Grieg»''.<ref>«Es ist mir lange kein neueres Werk, spez. Streichquartett begegnet, das mich so sehr interessirt hätte, wie gerade dieses eigenartige und vortreffliche Werk von Grieg.», i: [[#Kortsen1967|Kortsen 1967]], s. 99, oversatt av Erling Dahl jr. i {{Kilde www
 |url         = http://www.griegsociety.org/default.asp?kat=1022&id=4767&sp=1
 |tittel      = Strykekvartettene
 |besøksdato = 2010-04-24
 |utgiver     = Grieg Society
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20120310203655/http://www.griegsociety.org/default.asp?kat=1022&id=4767&sp=1
 |arkivdato   = 2012-03-10
}}</ref> For balansens skyld kan det være på sin plass å nevne at det ikke er noen enighet om verkets kvalitet. For eksempel mener Frank Granville Barker at kvartetten «''... har tilstrekkelig mange sjarmerende passasjer til å kompensere for noen svakheter i den helhetlige oppbyggingen''».<ref>Barker, Frank Granville (1986): ''The Dictionary of Composers'', red. Charles Osborne. London: PAPERMAC, ISBN 0 333 325370, s&nbsp;157. Se også [[#Kortsen1967|Kortsen 1967]], s. 10-12</ref>

[[Fil:Edvard Grieg by Offenberg 1890.jpg|thumb|upright=1.0|Edvard Grieg (1843-1907). Fotografi fra 1890 da han skrev strykekvartetten i F-dur]]
Kvartetten har et til tider tett klangbilde med en nesten orkestral effekt som Grieg selv kommenterte slik: ''«Jeg har nylig fuldendt en Strygekvartet, som jeg dog ennu ikke har hørt. Den er i G moll og er ikke anlagt paa at bringe Smaa-aandrigheder til torvs. Den streber mod Bredde, Flugt, og fremfor Alt mod Klang for de Instrumenter, for hvilke den er skrevet»''.<ref>[[#Grinde1981|Grinde 1981]], s. 194-195, brev til sin venn Gottfred Matthison-Hansen (1878)</ref>

Verket holdes sammen ved at elementer fra Griegs sang «Spillemænd», op. 25, nr. 1 (tekst av [[Henrik Ibsen]]) brukes som et [[Motiv (musikk)|kjernemotiv]] gjennom hele kvartetten. Ideen med et gjennomgående tema var ikke ny. [[Franz Liszt]] brukte den i sine [[Symfonisk dikt|Symfoniske dikt]], og strukturen i [[Johan Svendsen]]s ''Konsert for cello og orkester i D-dur op. 7'' er opprettet etter samme prinsipp.<ref>[[Bjarne Kortsen|Kortsen, Bjarne]] (1970): ''Johan Svendsens cellokonsert op. 7 - En analyse.'' Bergen: Editio norvegica</ref> Men Grieg var den første som brukte det så konsekvent i et kammermusikalsk verk. Senere gjorde [[Claude Debussy]] noe tilsvarende i sin g-moll-kvartett - en komposisjon som har mange likhetspunkter med Griegs, ikke minst motivisk.<ref name=bergenartmuseum>{{Kilde www
 |url = http://www.bergenartmuseum.no/?enhet=troldhaugen&kat=411&sp=1
 |tittel = Strykekvartett i g moll
 |besøksdato = 2009-05-09
 |utgiver = Edvard Grieg Museum Troldhaugen
}}</ref> «''Grieg's music, then, is worth studying; at any rate Debussy found it so''.» oppsummerte den engelske musikkforskeren Gerald Abraham sin analyse av Debussys kvartett.<ref>[[#Kortsen1967|Kortsen 1967]], s. 13</ref>

G-moll-kvartetten har en nærmest selvbiografisk karakter som Grieg omtalte slik: ''«[Den er] .. et stykke livshistorie….. For jeg føler at i dette verk gjemmes prøver på det hjerteblod hvorav fremtiden forhåpentlig vil få se mer enn bare dråper…»''.<ref name=bergenartmuseum /> Tonespråket og formen er dristig og radikalt for sin tid, og kan ses på som et bindeledd mellom [[Ludwig van Beethoven]]s siste kvartetter og kvartettene til Debussy, [[Maurice Ravel]] og [[Béla Bartók]].<ref name=griegsociety>{{Kilde www
 |url         = http://www.griegsociety.org/default.asp?kat=1022&id=4767&sp=1
 |tittel      = Strykekvartettene
 |besøksdato = 2010-04-24
 |utgiver     = Grieg Society
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20120310203655/http://www.griegsociety.org/default.asp?kat=1022&id=4767&sp=1
 |arkivdato   = 2012-03-10
}}</ref> Med denne komposisjonen tok Grieg steget fra å være en representant for en nasjon til å være en komponist med verdensry.

Etter en ytterst negativ omtale av kvartetten etter konserten i Leipzig den 30. november 1878 var ikke Griegs forlegger [[Max Abraham]] veldig innstilt på å trykke komposisjonen. Grieg trakk den tilbake og tilbød den senere til Abrahams konkurrent E.W. Fritzsch som også hadde utgitt klaverkonserten. Kvartetten kom ut i 1879 og etablerte seg fram til ca. 1930 i repertoaret til de profesjonelle ensembler. Suksessen var av en slik art at den i en tysk håndbok for kvartettspillere i 1928 ble anbefalt også for amatører.<ref>Altmann, Wilhelm (1928): ''Handbuch für Streichquartettspieler'', bd. 2. Leipzig: Max Hesse Verlag</ref>

Grieg fullførte ikke sitt neste forsøk i formen, ''Strykekvartett i F-dur EG 117''. Ved hans død forelå den i manuskripts form med to fullførte satser og en del utkast og skisser for de to neste satsene. Det har blitt flere forsøk til å fullføre kvartetten, bl.a. av [[Julius Röntgen]] og [[Levon Chilingirian]] uten at verket kunne etablere seg i ensemblenes repertoar. Først i 2002 kom det en såkalt ''Urtext'' utgave, dvs. et partitur samt stemmer som baserer seg utelukkende på Griegs manuskript.<ref>Grieg, Edvard (2002): ''The Unfinished Chamber Music'' (= Recent Researches in The Music of The Nineteenth and Early Twentieth Centuries, vol. 34). Middleton/WI: A-R Editions, Inc. ISBN 0 89579 510 8. Denne versjonen er blitt fremført for første gang i 1991 av [[Ålesund Strykekvartett]]</ref>