Redigerer
Strykekvartetten i Norge
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Komponist med verdensry - Edvard Grieg == [[Edvard Grieg]]s første strykekvartett er tapt. Den skal ha stått i d-moll, og komponisten skrev den i 1861 i studietiden i Leipzig. Tre av de fire satsene ble fremført ved Griegs debut som komponist i [[Bergen]] den 21. mai 1862. Grieg selv hevdet at Ferdinand David hadde forhindret at verket kunne bli spilt i Leipzig, og han senere fikk byttet partituret mot en kopi av ''Konsert for klaver og orkester i a-moll op. 54'' av [[Robert Schumann]].<ref>[[#Kortsen1967|Kortsen 1967]], s. 9</ref> ''Strykekvartett i g-moll op. 27'' ble påbegynt i 1877. Den er et av hovedverkene i norsk kammermusikk. Den tyske musikkforskeren Ludwig Finscher anså den som en av de mest bemerkelsesverdige kammermusikalske komposisjoner på hele 1800-tallet.<ref>[[#Oelmann2007|Oelmann 2007]], s. 387f.</ref> Etter å ha hørt verket første gang i [[Wiesbaden]] i 1879 sa [[Franz Liszt]]: ''«Det er lenge siden jeg har møtt et nytt verk, spesielt en strykekvartett, som har interessert meg så sterkt som nettopp dette egenartede og fortreffelige verket av Grieg»''.<ref>«Es ist mir lange kein neueres Werk, spez. Streichquartett begegnet, das mich so sehr interessirt hätte, wie gerade dieses eigenartige und vortreffliche Werk von Grieg.», i: [[#Kortsen1967|Kortsen 1967]], s. 99, oversatt av Erling Dahl jr. i {{Kilde www |url = http://www.griegsociety.org/default.asp?kat=1022&id=4767&sp=1 |tittel = Strykekvartettene |besøksdato = 2010-04-24 |utgiver = Grieg Society |url-status = død |arkivurl = https://web.archive.org/web/20120310203655/http://www.griegsociety.org/default.asp?kat=1022&id=4767&sp=1 |arkivdato = 2012-03-10 }}</ref> For balansens skyld kan det være på sin plass å nevne at det ikke er noen enighet om verkets kvalitet. For eksempel mener Frank Granville Barker at kvartetten «''... har tilstrekkelig mange sjarmerende passasjer til å kompensere for noen svakheter i den helhetlige oppbyggingen''».<ref>Barker, Frank Granville (1986): ''The Dictionary of Composers'', red. Charles Osborne. London: PAPERMAC, ISBN 0 333 325370, s 157. Se også [[#Kortsen1967|Kortsen 1967]], s. 10-12</ref> [[Fil:Edvard Grieg by Offenberg 1890.jpg|thumb|upright=1.0|Edvard Grieg (1843-1907). Fotografi fra 1890 da han skrev strykekvartetten i F-dur]] Kvartetten har et til tider tett klangbilde med en nesten orkestral effekt som Grieg selv kommenterte slik: ''«Jeg har nylig fuldendt en Strygekvartet, som jeg dog ennu ikke har hørt. Den er i G moll og er ikke anlagt paa at bringe Smaa-aandrigheder til torvs. Den streber mod Bredde, Flugt, og fremfor Alt mod Klang for de Instrumenter, for hvilke den er skrevet»''.<ref>[[#Grinde1981|Grinde 1981]], s. 194-195, brev til sin venn Gottfred Matthison-Hansen (1878)</ref> Verket holdes sammen ved at elementer fra Griegs sang «Spillemænd», op. 25, nr. 1 (tekst av [[Henrik Ibsen]]) brukes som et [[Motiv (musikk)|kjernemotiv]] gjennom hele kvartetten. Ideen med et gjennomgående tema var ikke ny. [[Franz Liszt]] brukte den i sine [[Symfonisk dikt|Symfoniske dikt]], og strukturen i [[Johan Svendsen]]s ''Konsert for cello og orkester i D-dur op. 7'' er opprettet etter samme prinsipp.<ref>[[Bjarne Kortsen|Kortsen, Bjarne]] (1970): ''Johan Svendsens cellokonsert op. 7 - En analyse.'' Bergen: Editio norvegica</ref> Men Grieg var den første som brukte det så konsekvent i et kammermusikalsk verk. Senere gjorde [[Claude Debussy]] noe tilsvarende i sin g-moll-kvartett - en komposisjon som har mange likhetspunkter med Griegs, ikke minst motivisk.<ref name=bergenartmuseum>{{Kilde www |url = http://www.bergenartmuseum.no/?enhet=troldhaugen&kat=411&sp=1 |tittel = Strykekvartett i g moll |besøksdato = 2009-05-09 |utgiver = Edvard Grieg Museum Troldhaugen }}</ref> «''Grieg's music, then, is worth studying; at any rate Debussy found it so''.» oppsummerte den engelske musikkforskeren Gerald Abraham sin analyse av Debussys kvartett.<ref>[[#Kortsen1967|Kortsen 1967]], s. 13</ref> G-moll-kvartetten har en nærmest selvbiografisk karakter som Grieg omtalte slik: ''«[Den er] .. et stykke livshistorie….. For jeg føler at i dette verk gjemmes prøver på det hjerteblod hvorav fremtiden forhåpentlig vil få se mer enn bare dråper…»''.<ref name=bergenartmuseum /> Tonespråket og formen er dristig og radikalt for sin tid, og kan ses på som et bindeledd mellom [[Ludwig van Beethoven]]s siste kvartetter og kvartettene til Debussy, [[Maurice Ravel]] og [[Béla Bartók]].<ref name=griegsociety>{{Kilde www |url = http://www.griegsociety.org/default.asp?kat=1022&id=4767&sp=1 |tittel = Strykekvartettene |besøksdato = 2010-04-24 |utgiver = Grieg Society |url-status = død |arkivurl = https://web.archive.org/web/20120310203655/http://www.griegsociety.org/default.asp?kat=1022&id=4767&sp=1 |arkivdato = 2012-03-10 }}</ref> Med denne komposisjonen tok Grieg steget fra å være en representant for en nasjon til å være en komponist med verdensry. Etter en ytterst negativ omtale av kvartetten etter konserten i Leipzig den 30. november 1878 var ikke Griegs forlegger [[Max Abraham]] veldig innstilt på å trykke komposisjonen. Grieg trakk den tilbake og tilbød den senere til Abrahams konkurrent E.W. Fritzsch som også hadde utgitt klaverkonserten. Kvartetten kom ut i 1879 og etablerte seg fram til ca. 1930 i repertoaret til de profesjonelle ensembler. Suksessen var av en slik art at den i en tysk håndbok for kvartettspillere i 1928 ble anbefalt også for amatører.<ref>Altmann, Wilhelm (1928): ''Handbuch für Streichquartettspieler'', bd. 2. Leipzig: Max Hesse Verlag</ref> Grieg fullførte ikke sitt neste forsøk i formen, ''Strykekvartett i F-dur EG 117''. Ved hans død forelå den i manuskripts form med to fullførte satser og en del utkast og skisser for de to neste satsene. Det har blitt flere forsøk til å fullføre kvartetten, bl.a. av [[Julius Röntgen]] og [[Levon Chilingirian]] uten at verket kunne etablere seg i ensemblenes repertoar. Først i 2002 kom det en såkalt ''Urtext'' utgave, dvs. et partitur samt stemmer som baserer seg utelukkende på Griegs manuskript.<ref>Grieg, Edvard (2002): ''The Unfinished Chamber Music'' (= Recent Researches in The Music of The Nineteenth and Early Twentieth Centuries, vol. 34). Middleton/WI: A-R Editions, Inc. ISBN 0 89579 510 8. Denne versjonen er blitt fremført for første gang i 1991 av [[Ålesund Strykekvartett]]</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon