Redigerer Strilekrigen (avsnitt)

===Hendelsen 1. mars 1765===
[[Fil:Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee - no-nb digibok 2007092512003-115.jpg|thumb|Soldater fra 1. Bergenhusregiment. Tegningen er fra en bok som kom ut i 1763, ett år før strilekrigen.]]
Spenningen blant bøndene var økende, og på ettervinteren 1765 sirkulerte det flygeblader på bygdene med oppfordring til alle som hadde anledning om å stille i Bergen 1. mars 1765. En gruppe på mellom 200 og 300 mann<ref name="tofemtre">Myking, s. 253</ref> fra de fleste [[skipreide]]ne i området samlet seg denne dagen i byen for å klage til stiftsamtmannen og få endelig klarhet i innkrevingsreglene. Hvem som stod bak flygebladsaksjonen ble aldri klartlagt.<ref>Koht, s. 294</ref>

Til tross for bøndenes store mistillit til embetsmennene, stolte de på sorenskriver Garmann og fikk ham til å formulere et klagebrev til stiftsamtmann Ulrik von Cicignon. Deretter gikk bøndene til stiftsamtmannens bolig i [[Hagerupgården]], der han møtte dem på trappen, tok imot brevet og lovte at de skulle få svar i løpet av seks til syv uker.<ref name="tofemtre"/> I tillegg til å levere den skriftlige klagen, krevde bøndene å få se den antatte forordningen som de mente slo fast at de ikke trengte å betale ekstraskatten. Da von Cicignon hevdet at han ikke hadde en slik forordning, nektet bøndene å forlate området. En undersøkelseskommisjon som ble nedsatt etter hendelsene i april, anslo at det på dette tidspunktet var samlet 200–300 bønder utenfor stiftsamtmannens hus, i tillegg til «Byens Pøbel»<ref name="femnull"/>

Forsamlingen av bønder ble oppløst da mellom 12 og 16 soldater angrep dem med [[gevær]]er med [[Bajonett (våpen)|bajonett]] påmontert. En mann ble hogd i hodet og måtte bæres vekk, mens flere andre fikk lettere skader.<ref>Slettebø, s. 50-51</ref><ref>Koht, s. 294-295</ref>

Hva som forårsaket at det kom til vold, finnes det to ulike forklaringer på. Soldatene ble ledet av en [[oberstløytnant]] Dietrichson, som i ettertid hevdet at han tilfeldigvis hadde gått forbi folkemengden som var samlet utenfor stiftamtmannens hus. Han gikk derfor til stiftsamtmannen og tilbød hjelp. Von Cicignon gikk da ut og snakket til bøndene, «dels i Kjærlighed og [...] deels paa en skarp og truende Maade». Bøndene skal etter dette ha oppført seg respektløst og nektet ham å komme inn i huset igjen. En av dem skal også ha holdt i klærne hans for å hindre ham å gå inn, og von Cicignon tok tak i mannens hår for å slippe løs. Dietrichson spurte så igjen om von Cicignon ville ha hjelp, noe han da sa ja til, og oberstløytnanten hentet en underoffiser og mellom tolv og seksten mann og forsøkte å spre folkemengden. Mengden ble stående, og Dietrichson trakk [[kårde]]n «ved hvilken Leilighed det kan være skeet, at en eller anden av Bønderne eller Byens Pøbel kan være bleven blesseret af Oberstlieutenanten eller Vagten».<ref>Slettebø, s 51</ref>

Bøndene fremstilte hendelsen annerledes. For undersøkelseskommisjonen forklarte Halvor Sørensen Store Midttun fra Skjold, mannen som fikk de største skadene, at de hadde snakket med stiftsamtmannen og fått beskjed om at de skulle få en rettferdig behandling av klagen og at de kunne gå sin vei. Folk hadde likevel blitt værende, men bare for å snakke med hverandre. Mens de stod slik og snakket sammen kom soldatene og angrep dem. Sørensen stod ved porten og ble hugget i hodet av Dietrichson, slik at han besvimte og måtte bæres vekk. Andre sa de var utenfor portene ved bygningen da de ble angrepet av soldater.<ref>Slettebø, s. 51-52</ref>{{#tag:ref|Senere fremstillinger har lagt ulik vekt på de to forklaringene av hva som skjedde. John Ragnar Myking (s. 253) og Halvdan Koht (s. 294-295) synes å mene at angrepet fra soldatene var mer eller mindre uprovosert, mens Atle Døssland (s. 166) og forfatterne av ''Bergen byleksikon''<ref name="by">[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1427229 Strilekrigen] - Oppslag i ''Bergen byleksikon''. Lest 2. november 2014</ref> synes å mene at soldatene handlet etter provokasjon fra folkemengden.|group=n}} 

Etter tumultene snakket sorenskriver Garmann med von Cicignon. Garmann klarte så å samle bøndene hjemme hos seg. Han fortalte dem at han hadde snakket med stiftsamtmannen og bedt ham stanse militær innkreving fram til bøndene hadde fått svar på brevet sitt, og at de militære derfor var kalt tilbake. Bøndene kunne derfor reise hjem og vente på svaret fra kongen.<ref name="seksju"/><ref>Myking, s. 253-254</ref> Dagen etter fikk futen, Oluf Bildsøe, ordre fra stiftsamtmannen om å stoppe all innkreving inntil videre, og 8. mars fikk han i tillegg ordre om å stoppe innkreving av ordinære skatter fram til sommertingene var ferdige i slutten av april.

Stiftsamtmannen hadde presisert at om ikke skattene ble betalt innen sommertinget var avsluttet, ville innkrevingen starte igjen, og 19. mars sendte Bildsøe ut en ordre til lensmennene der han gjorde det klart hva stiftsamtmannen hadde sagt om den skatten som inntil da ikke var innkrevd. Samtidig rettferdiggjorde han bruken av militære styrker til å kreve inn skatten. Bygdefolket var bare blitt lovet en midlertidig stopp i innkrevingen, men oppfattet likevel Bildsøes brev som et løftebrudd, og en gruppe på 12–16 mann fra fire ulike skipreider dro derfor tilbake til sorenskriver Garmann med ønske om å klage til København. Denne gangen ville de sende en representant til hovedstaden og ønsket at Garmann vitnet om det som skjedde i området rundt Bergen. Han rådet dem derimot til å vente med å gå videre til de fikk svaret på den første klagen, noe utsendingene respekterte.<ref>Slettebø, s. 54</ref><ref name="tofemfire">Myking, s. 254</ref>